En pubertal og kronisk grinete jente med tindrende klare totalitære trekk er av Time Magazine kåret til Årets person, Oslo kommune er langt på vei styrt av autoritære plantespisere og hovedstadens varaordfører blir fly forbanna av faktaopplysninger om innvandring og integrering.
En kronprinsesse og en dømt pedo. En prinsesse velger seg en fyr så livsfjern at han at får Aune Sand til å fremstå nøktern som en haugiansk seniorbyråkrat i Mat- og landbruksdepartementet. Vegard Vinge får millioner av kroner fra staten hvert år slik at han kan kjøpe blåmaling, presse det inn i rævva for dernest drite det ut igjen på hvitt papir.

En kvinnelig stortingsrepresentant i bondebryllup drar med seg en 17 år gammel gutt og feier over ham i nærmeste kornåker, og en statsminister synes den sortens seksuell aktivitet er grei skuring og vil ha henne i jobben som kulturminister.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Politikere og myndighetspersoner hist og her hevder at islam er fredens, kjærlighetens og nådens religion, og skoleledelser Norge rundt vil avskaffe jula fordi de har noen muslimske elever som kan bli krenket av glitrende juletrær og småpludder om Josef, Maria og Jesus-barnet… og barnehagepedagoger arrangerer Pride-tog for to-treåringer og tilbakeviser forstillingen om at det finnes bare to kjønn… og Unge Venstre vil avskaffe skolegudstjenester, men legalisere hasj og weed.
Jeg føler meg akterutseilt og gammel. Ensom. Jeg er i utakt med tiden og sekunders tikktakk. Ekstremisme er blitt normativt. Hva med meg, som aldri har stemt fløypartiene ved noe valg og alltid har vært skeptisk til ytterliggående tanker og ideer?
Men jeg vet råd. Jeg er nemlig svært opptatt av å passe inn og bli akseptert, og jeg er endringsvillig. Etter flere sekunders intensiv kognitiv virksomhet, hadde jeg tre alternativer:
Islam
Nazisme
Kommunisme
Vet ikke hva som er verst av disse tre alternativene. Valgets martrende kval.
Islam er selvsagt fristende, som muslim kan kan man si og gjøre nesten hva som helst, og ingen tør mukke. Man bli heiet frem og alle synes det er gjevt at muslimer babler usammenhengende om seg og sitt, og noen av dem havner på Stortinget. Islam er uangripelig. Et unntaksanliggende, som staten finansierer i stor stil.
Men det finnes skjær i sjøen for en hvit nordmann som vil bli muslim. Det nærmer seg jul, og jeg vil spise svineribbe så fettet renner nedover haken. Jeg vil drikke akevitt på julaften og bli halvfull.
Jeg er ikke så betatt av muslimers klesstil, og jeg gidder ikke regne ut himmelretningen til Mekka og be fem ganger om dagen til en tullegud. Nei, jeg gidder ikke bli muslim. For mye pes og lirumlarum. Dessuten liker jeg ikke så godt muslimens iver etter å drepe alle som ikke tror på Allah på den helt rette måten… og jeg har ikke lyst til å gifte meg med en 12 år gammel pike.

Nazist?
Nja, nazister er ekstreme og således tidsriktige, men det hefter en del negative saker og ting ved nazismen, slikt som jødehat, gasskamre og massegraver. Jeg kunne selvsagt gått inn for en slags nazisme light, marsjert litt rundt omkring i nabolaget, men tatt sterk avstand fra antisemittisme og igangsettelse av kriger og sånn… og heller lagt vekt på nazistenes klesstil, for den var det ikke noe å si på. Hitler sørget for å kle sine soldater og offiserer med skreddersøm fra Hugo Boss.
Jeg ble oppglødd og ringte 96 09 78 38, telefonnummeret til Hugo Boss’ herreavdeling på Steen & Strøm i Oslo. Jeg spurte om de hadde liggende på lager noen gamle kolleksjoner fra perioden 1939-45, helst svarte Gestapo-uniformer med raft tilbehør inkludert bandolær og lue påsydd dødningehode. Mannen i den andre enden av telefontråden ble helt stille en stund før han bare la på. Ergerlig. Jeg tolket ham dithen at alt var utsolgt.
Jeg droppet tanken om å bli nazze.

Kommunist?
Vel, Rødt har 6 prosents oppslutning på siste meningsmåling og er representert på Stortinget. Kommunisme er som bukser fra Levi’s, går aldri av moten… trass i at kommunismen har tatt livet av så mange millioner mennesker at ingen regnemaskin i hele verden kan kalkulere det samlede antall døde.
Kommunisme er ekstremt som bare faen, men med godkjentstempel. Det er helt utrolig, men gennnialt. Kommunisme muliggjør rå ekstremisme med sosial aksept.
Men det er ulemper. Kommunister kler seg omtrent like schtøggt som muslimer og hvem vil gå til frisøren og be om Mao-sveis? Ikke jeg.
I tillegg er det jo slik fatt med kommunister at de vil forby alt som er gøy, og hvem har noengang påtruffet en morsom kommunist? Ikke jeg.
Nei, jeg vil ikke bli kommunist.

Man blir nedfor. Hverken islam, nazisme eller kommunisme passer meg. Hva er det da igjen?
Jeg grublet litt. Dyrevern? Kanskje det. Alle vet at mange dyrevernere er ekstreme. De sidestiller mus, mygg, måker og makreller med mennesket. Dyr har samme verdi som mennesker, sier dyrevernerne og mener at dyr har størst verdi. Det er ganske ekstremt.

Herav følger at dyrevernere er hardkokte veganere. De spiser kun plantekost… og når de skal kose seg, drikker de hjemmelaget mjødurtsaft uten tilsatt sukker.
Jeg tror jeg har funnet løsningen. Jeg vil bli dyreverner og veggis. Det er jævlig ekstremt og samtidig meget høyt ansett, flesteparten i MDG spiser jo bare veggisfôr, koser med kattene sine og har kaniner i bur som lever til de dør av kreft.
Jeg kødder, selvsagt vil jeg ikke bli dyrevernsaksjonist og veggis. Jeg skal bare late som, men jeg melder meg inn i en ytterliggående dyrevernsorganisasjon, slik at jeg kan dokumentere tilhørighet. Jeg kjøper inn litt veggismat, putter det i kjøkkenskapet og lar det stå urørt.
Dette gir meg carte blanche, jeg forteller alle at jeg er helstøpt dyreverner og veganer og alle kommer til å heie på meg, og jeg får mange nye venner som synes jeg er en grepa kar,  og hvis jeg dukker opp i Pride-toget i Oslo til sommeren… ja, da er nok lykken gjort.
God helg, forresten.