Tretallsregelen er sentral i mange eventyr. Svært mange av dem inneholder tallet tre. Vi har De tre bukkene Bruse og Askeladd-gutta Per, Pål og Espen… og hvem husker ikke den fabelfantastiske historien om Reveenka, som sitter ensom i huset sitt og gråter en skvett, etter at mannen hennes hadde tatt seg inn i et hønsehus og fråtset så hemningsløst at han pådro seg akutt fordøyelsesbesvær – med fatalt utfall.
Reveenka vil ha en ny mann. Hun er strøken, rød og blank i pelsen, i sin beste alder og trenger ikke anstrenge seg. Hun kan nøye seg med å sitte foran peisen og strikke – og vente. Beilere reker omkring og best som det var, banket det en kveld på reveenkas dør.
– Å, gå ut du, Korse … og se hvem det er.
Korse er Reveenkas katt og tjenestevillige husholderske. Hun åpner døren. Der står en kåt og slesk ulv som vil sjekke opp Reveenka.
Korse spør hva som står på. Ulven vil ha med seg Reveenka på tur og gi henne et godt råd (eufemisme for tafsing). Korse går inn i peisvarmen og overbringer invitasjonen til Reveenka, som – når hun får vite hvordan beileren ser ut – avviser kaldt og kontant. Ulven blir sur, men går sin vei omsider.
En annen kveld står en bjørn på dørhella. Han er svær og brun og amorøs og ser nok for seg et saftig eventyr. Han vil også ha med Reveenka på tur og gi et godt råd. Korse forteller Reveenka hvordan beileren ser ut. Blankt avslag og bamsen må bare pelle seg vekk.
Men så. En kveld banker det igjen på ytterdøren. Korse åpner, og der står en gild og rød rev, helt lik Reveenkas avdøde elskede. Korse forteller hvordan beileren ser ut, Reveenka er i fyr og flamme. Det blir sus i serken og trolig en hel haug små, søte revunger.
Mye å lære av denne historien, deriblant at alle gode ting er tre. Man må anta at David Barnea, Mossads direktør, sysler med planer om flere tiltak rettet mot Hizbollah-terroristene. Han har sikkert hørt eventyret om Reveenka og kanskje har han latt seg inspirere. Kan ikke utelukke at han tenker som så: Personsøkere, walkie-talkies og …?
Barnea er jøde, og alle vet at jøder er glupe. Kanskje direktøren etter bare få sekunders tenking utbryter: Koranen!
Han kaller inn til møte. Ikke lenge etter er planen klar:
Etablering av et topphemmelig trykkeri, produksjon av 10 000 lekre og svært forseggjorte kopier av Koranen, special edition. Permer pyntet med border og bokstaver av bladgull, men: Stuvende fulle av plastisk sprengstoff av aller verste sort … og trykkutøser i ryggen.
Om Hizbollahs ledelse er interessert i luksusutgaver av Koranen til en meget gunstig pris? Ikke utenkelig. Via en intrikat og mangeleddet distribusjonskjede gjennom et par dusin arabiske land, ankommer 10 000 Koranen-kopier Hizbollahs hovedpostkontor i Sør-Libanon en torsdag ettermiddag. Dagen etter er det fredagsbønn…
DU SLETTE TID
Jeg har 295 facebook-venner, men jeg kjenner nesten ingen av dem. Blant dem er iNyheters featureredaktør, Ole Asbjørn Ness. iNyheter holder seg med en podcast. Tid om annen inviterer Ness til intervju.
Tidligere i dag kom jeg over et drøyt 26 minutters intervju med Olav Elgvin, som jeg ikke visste så mye om, bortsett fra at han tidvis ikke går av veien for å snakke veldig pent om islam og ikke veldig sant om muslimer. Podcastepisodens tittel: Hvordan går det med islam i Norge?
Litt guuugling:
Olav Elgvin – samfunnsforsker, med temaene innvandring, integrering og islam. Utdannet i filosofi og statsvitenskap, liker Hamas og er gift med en muslimsk kvinne.
Ole Asbjørn Ness – siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, litt filosofi og forfatterstudium ved Høgskolen i Telemark… men mest relevant: “Den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren som hater tåketale, men elsker politikk og økonomi.”
Dette lover godt, tenkte jeg. Ness er sikkert en hardkokt råtass som kommer til å høvle over denne Elgvin, som ikke ser islam for bare muslimske venner og konas slektninger… men Ness åpner intervjuet med å presentere Elgvin som “irriterende smart og skarpsindig”, og nå vil Ness vite hva intervjuobjektet har funnet ut om islam i Norge – etter laaang tids forskning.
Jeg skal ikke taste en lang tekst om dette intervjuet. Sant å si er det ikke verdt det, men jeg kan ikke motstå lysten til å hitbringe noen sitater.
Elgvin om muslimer og himmel/helvete:
“At man tenker at livet er en slags test hvor du skal være så god muslim som du kan og være et så godt menneske man kan, og så på slutten får man se om man kommer i mål..”
Her burde kanskje Ness ha tatt affære og grepet inn med noen anførsler, som for eksempel at mange muslimer hensleper mistrøstige dager på Jorden og lengter etter å dø slik at de kan entre den storslagne islamske himmelen, der 72 dryppende kåte jomfruer venter på bli tatt knallhardt fra alle vinkler fra morra til kveld og natten attpå… og at mange synes ventetiden blir så lang at de ikler seg et lubbent selvmordsbombebelte og oppsøker opphopninger av vantro mennesker på gater, streder og torg.
Elgvin om Koranen/hadithene:
“Det er på en måte ikke …ehh… ikke sant, ehh.. ass.. det er på en måte ikke, skal vi si, problemet med litt sånn ortodoks islam er ofte ikke nødvendigvis Koranen …”
Elgvin er litt av et surrehue, henimot europamester i omtrentlighet, og man kan ikke annet enn undres over hans hyppige anvendelse av frasen “på en måte”, men Ness lar det passere…
Elgvin om islam/Vesten:
“Ofte når man snakker om … ikke sant islam og Vesten … så er det noe av tingene er liksom feil, forsempel altså, det er trussel mot demokratiet , muslimer i Vesten elsker demokratiet i Vesten, også de på en måte ikke er sånn det gjelder… ikke sant… jihad, islamisme ..ikke sant … muslimer hater…. muslimer flest hater ekstremister mye mer enn oss andre asså … det er på en måte ikke…….”
Dette er faen meg verre enn Gro Harlem Brundtland på det aller verste. Elgvin greier ingenlunde å redegjøre for miksen islam og vestlige verdier, men han har forsket seg frem til at muslimer i Vesten elsker konseptet demokrati, som er like tåpelig som å si at islam er fredens religion, og like sannsynlig som at sardiner foretrekker pannekaker til frokost.
I 26 minutter sitter Ness og hører på lirumlarumet til Elgvin uten å bryte inn. Ness stiller ingen spørsmål vedrørende den tjukke og massive antisemittismen blant norske muslimer, ingenting om homohatet, ingenting om unge muslimers trang til å rane, knivstikke og skyte i tettbygd strøk … nada om sosial kontroll, æreskultur, tvangsekteskap og skamfering av jenters kjønnsorganer … ikke døyten om kulturforskjeller heri inkludert viljen til vold og drap og voldtekt, ikke et ord om muslimers avstandstagen til ytringsfrihet. Kan det tenkes at Ness er redd for å bli titulert islamofob, som i bunn og grunn er en hedersbetegnelse.
Konklusjon: Olav Elgvin er en uetterrettelig sjarlatan, som man forestiller seg kunne innehatt betrodd mellomlederstilling i George Orwells Sannhetsministerium (1984). Ole Asbjørn Ness – mild som en solgangsvind i juni – lar ham slippe unna … uten nevneverdige innvendinger og motargumenter.
Nåvel, Olav Elgvin har mange grunner til å være fornøyd med dette intervjuet, og for norske muslimer er han nok verdt sin vekt i gull opphøyet i tredje potens. Avslutningsvis smiler han så bredt at leppene nesten revner og sier:
KREKAR MULLAEN SEG HEIM?
I 2020 ble mulla Krekar utlevert til Italia. Der ble han terrordømt. 12,5 års ubetinget fengsel. Nå begjærer mullaen seg løslatt. Han vil hjem, sier han. Til Irak? Niks, til Norge.
Hans advokat Brynjar Meling mener at den italienske rettsbehandlingen av Krekar er svært kritikkverdig. Han har sendt en klage til FN og bedt om hjelp til løslatelse av mullaen.
Barometertrykket hjemme hos meg er 761 mm kvikksølv, og det stiger. Temperaturen øker og sola skinner som bare faen, og man får lett inntrykk av at det er sommer. Alle vet at sommer er reprisetid, ingen kan fortenke meg i at jeg ser mitt snitt og påny publiserer en liten tekst skrevet et par dager etter at Krekar ble kastet ut av Norge:
FOR LITEN KAKE
Lars Gule, i 1977 arrestert og fengslet i Beirut for planlegging av bombeattentat i Israel og nå terrorforsker og ansatt ved Oslomet, er skikkelig sinna på Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr fordi de med kakespising feiret utsendelsen av mulla Krekar.
Gule har jo selv vært i terrorbransjen og føler nok sympati med mullaen. Trolig derfor han i et innlegg på facebook, under tittelen FY FAEN!!, hevder at Listhaug og Kallmyr er ondskapsfulle, men han nevner ikke med et ord all ondskapen Krekar med jevne mellomrom har gitt uttrykk for siden han kom hit til landet i 1991.
Krekar har vært en landeplage innpå 30 år. Han ønsker alle vantro – unntatt Brynjar Meling – en pinefull død, og han har drapstruet flere personer bosatt i Norge, inkludert Erna Solberg.
Krekar er muslim av aller verste sort, som helst så at Norge var et kalifat med ukentlige halshugginger på Eidsvolls plass og steinkast mot kvinner som ikke er så nøye med hijaben.
Jeg synes Listhaug og Kallmyr kjøpte for liten kake, og jeg har ikke inntrykk av de drakk seg fulle på sjampis. Annerledes i min bekjentskapskrets… en av gutta ble så oppglødd og henrykt av Krekars flight til Italia at han glemte hele koronaen og inviterte til fest uten kaker, men med masse børst, øl og tøyter.
Knallhard feiring og verten hadde vært forutseende nok til å hyre en burlesquedanser utkledd som Scheherazade. Hun levde seg slik inn i et 1001 natt-nummer at det utartet til rå striptease, kun iført niqab.
Noen hadde kjøpt inn drøyt tre kilo kokain og andre hadde medbragt nøster av weed svære som basketballer. Henimot midnatt ankom en trupp muntre horer i maxitaxi fra Oslo. Alle dreit i korona, og ingen hadde husket dong. En av gutta våknet formiddagen etter kliss naken på en svær flytemadrass i svømmebassenget i kjelleren, med tungt hode og en hore på hver arm.
I ettertid har ingen av festdeltagerne angret et sekund. En av dem sa det slik:
– Korona, ganske sikkert… trolig klamydia attpå, men gudbedre… Krekar er ute av landet og jeg ville ikke vært den festen foruten, ikke faen.
