Hvis man ikke passer på og er på vakt, er det fort gjort at verdslige sysler kommer i veien for julens budskap, slik som dokumentert her:

Litt alkohol i romjula er bare bra, tankene får vinger, de flyr drøyt 2000 år bakover og sørover, til Maria og hennes forlovede Josef som dro fra Nasaret til Betlehem for å la seg registrere i folketelling.
Til tross for at Maria var en skikkelig pike som aldri før hadde hatt sex, var magen hennes tykk. Hun fikk plutselig rier og vannet gikk nok også, men hun og hennes forlovede hadde ingen steder å søke ly. Herbergene var stuvende fulle. Fortvilet situasjon.
Men de fant omsider en stall. Der fødte Maria en liten gutt.
Noen gjetere på markene omkring var de første som fikk den store nyheten. En lysende engel dukket opp rett foran dem. Gjeterne ble ganske nervøse og forferdet. Men engelen var snill og ba gjeterne slappe av… for han hadde et godt budskap: En frelser er født, like i nærheten. Bare gå og se.
Omtrent samtidig fikk engelen selskap av en himmelsk hærskare, som sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag.
En vakker historie. Jeg husker dette skriftstedet fra barndommen, da faren min prøvde å innsette julens egentlige budskap i julefeiringen.
Jeg har aldri glemt det, men i år glapp det litt. Jeg kom litt skjevt ut fra hoppkanten julaften og dagen etter var jeg nokså medtatt. Ettersom jeg fikk akevitt i julegave, ble det som det ble med den dagen.
Men 2. juledag strammet jeg meg opp litt. Stefanusdagen. Jeg dro avsted til kirken. Jeg var ubarbert og luktet sikkert ikke så godt. Jeg kom fem minutter for sent og fant en plass på bakerste benk.
Jeg angret straks. Skulle holdt meg hjemme. Orgelpipene skjøt toner som boret seg gjennom marg og bein og hjernemasse. Utholdelig hodepine ble uutholdelig.
Lite rast og hvile for en jammerlig sjel på harde trebenker. Hodet slingret på halsen, og jeg var glad for å sitte bakerst. Fragmenter av søvn.
Jeg orket ikke nattverden. Orket ikke kaffe og kaker. Jeg var først ut av kirken. Tente en sigarett og så opp på himmelen i vest.
Etter et par minutter kom presten ut. Han er storrøyker og tente en Prince. Vi kjenner hverandre litt.
– Du droppet nattverden.
Jeg svarte ikke.
– Drukket nok i jula?
– Følte meg ikke så bra…
– Du sovnet innimellom.
– Lei for det.
– Godt å se deg uansett… lenge siden.
Presten stumpet sigaretten og tente en ny.
– Du gikk ikke glipp av mye. Jeg sier bare det sognebarna vil høre. Ikke mer, ikke mindre. Det er det prester gjør. En skal ikke ødelegge julestemningen.