METTE-MARIT OG JEFFREY

Slottet vil ikke si noe særlig om kronprinsesse Mette-Marits møter med Jeffrey Epstein i tidsrommet 2011-2013, flere år etter at hele verden registrerte at han var dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Kronprinsessen vil heller ikke si noe.
NRK-journalist Jon Gelius traff kronprinsen på gata i Arendal i forrige uke. Anledningen var et frivillighetsarrangement. Gelius spurte kronpen om hvordan det kunne ha seg at kronprinsessen traff overgrepsdømte Epstein så mange ganger, hvortil kronprinsen svarte omtrent slik:


Kronprins Haakon gir ikke inntrykk av at innavl i familien ikke i noen grad har påvirket hans intellektuelle utvikling, men Slottet har mange ansatte hvorav noen sysler med informasjonsarbeid, som kunne ha ryddet opp litt og sagt det som det var, eller slik det nesten var.
Dagbladet har funnet ut at Kronprinsparets fond este ut i tiden etter 2011, det året kronprinsessen traff Epstein for første gang… og alle vet at Epstein brukte en bråte penger på å gjøre seg til venn med de rike og glamorøse – og ingen er mer glamorøs enn en prinsesse. En handel, rett og slett… Mette-Marit fikk pæng og Epstein fikk glæm?
Vi vet at Mette-Marit treff Epstein én gang i Oslo, flere ganger i New York. For trolig å avkrefte seksuell forbindelse mellom de to, har Slottet strukket seg til å si at flere var tilstede ved disse møtene.
Hvilke personer som er “flere”, er ikke kjent, men hvis det var prins Andrew og Epsteins partner in crime, Ghislaine Maxwell, kan man ikke helt utelukke at møtet utartet…

FRA HOMO TIL HETERO

Regjeringspartiene Høyre, FrP og Venstre har varslet Stortinget om igangsettelse av utredning med sikte på forbud mot konverteringsterapi, eller homoterapi som noen kaller det. Kristelig Folkeparti reserverer seg.
Jeg forstår KrFs innsigelser. Ikke godt å si hvor omseggripende denne homokonverteringsbransjen er i dag, men et forbud kan medføre at denne virksomheten går under jorda, som det heter… eller mer presist: Flytter ut i grissgrendte strøk, langt unna nærmeste lensmannskontor.
Man kan lett tenke seg et hemmelig, landsomfattende nettverk av homojegere med svært godt utviklede homoradarer som tråler by og land, fjorder og daler på jakt etter klienter… unge, sårbare homofile menn, ikke helt fortrolige med egen seksualitet.
Spesialutdannede konverteringsagenter forespeiler klientene et streit liv med kone, unger, Volvo stasjonsvogn, grilling i hagen, taco på fredager og et realt knull henimot midnatt – når ungene sover. Mange unge homofile vil nok være tiltrukket av et slikt trygt liv.
Man kan videre tenke seg at flere dusin homofile menn blir fraktet i svære, lukkede lastebiler til homokonverteringsleire beliggende langt utenfor tettbygd strøk, kanskje til en nedlagt bondegård med traktor på låven. La oss si at en av klientene ser slik ut:


Det første de må gjøre ved ankomst, er å strippe av seg alle fjolleklærne, inkludert rosa boxere og for små T-skjorter med dyp V-utringing. Dernest utlevering av skikkelige mannfolkklær, heri inkludert rutete tømmerhoggerskjorter og vernestøvler.
Det pedagogiske opplegget er basert på en miks av erfaringslæring (learning by doing) og eksponeringsterapi. Man kan tenke seg en vanlig dag slik:
05.30: Revelje
06.00: Frokost – tre speilegg og en neve bacon, tomatbønner og et kjøkkenglass bourbon.
06.30: Klasserom – grunnleggende mannsteori – hvordan oppføre seg som et skikkelig mannfolk. Avsluttes med utdrag fra Clint Eastwoods Sudden Impact.
07.00: Oppstilling. Sjekk av antrekk. Detektering av spor etter deodorant, hudkremer og nesespray.
07.15: Alle drikker to bokser bayerøl på styrten.
07.16: Praktisk opplæring i motorsagbruk.
07.17: Trefelling og kløyving. Stabling av ved.
12.00: Lunsj – trippel cheeseburger, masse pommes frites og to bokser pils.
12.30: Klasserom – praktisk mannstilnærming ved eksempelbruk … Trond-Viggo Torgersen versus Espen Lie, Erlend Elias versus Børge Ousland. Avsluttes med utvalgte snutter fra Terminator II.
13.00: Opplæring i traktorkjøring i både edru og beruset tilstand.
13.15: Norskopplæring i klasserom. Terping på røff språkbruk og tøffe banneord.
13.30: Samlingsstund på tunet. Alle gutta drekker øl, spikker fenalår og røyker sterke sigaretter. Blondinevitser og grovsnakk.
14.30: Arrangerte slåsskamper uten hansker. Utslagningsprinsipp. Vinneren får en halv flaske hjemmebrent og ekstra sigarettrasjon.
16.00: Middag – tilberedes etter slakting av gris. Flesk og duppe og poteter. Ikke grønnsaker. Øl og akevitt.
17.30: Middagshvil.
17.32: Klasserom med tavle – hvordan sjekke damer i en fei og feie over dem uten å bruke bakluka.
18.30: Motorsykkelkjøring uten førerkort på svingete landevei.
19.30: Hard eksponeringsterapi. Et snes innleide horer nesten uten klær sprader omkring og dytter godsakene sine opp i trynet på gutta. Ereksjon belønnes med ekstra sigaretter.
21.30: Kveldsmat. Pytt i panne, speilegg, kokte griselabber og whisky uten is.
22.00: Hard pengepoker. All-in.
23.00: Kosestund med øl, potetgull og film – Quentin Tarantinos Reservoir Dogs.
00.39: Øl, potetgull og evaluering av filmen.
01.00 Natta…
Etter tre uker i denne tralten ser kanskje ovennevnte klient slik ut:

 

GITTE ER LEI SEG

Min venninne Gitte ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket opp den calvadosflasken jeg hadde tenkt å gi bort som julegave, var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen. Før jeg rakk si noe:

– Åååå..
– Jeg begynner å lure på om jeg har mistet det.
– Mistet hva?
– Draget på menn. Det er så lenge siden jeg er blitt utsatt for deilig, bekreftende og egobyggende seksuell oppmerksomhet, eller uønsket seksuell oppmerksomhet som noen damer kaller det.
– Ååå..
– Jævlig deprimerende, og det er over et halvt år siden jeg sist fikk et dickpic. Savner det. Tror du jeg begynner å bli gammel?
– Gitte, du er trolig den peneste og lekreste blondinen i hele byen her og store omegn… og du er i din beste alder. Du er helt perfekt.
– Men hvorfor er det da aldri noen som prøver seg, tafser og sånn, sender ståpikken sin på Insta?
– Kanskje du går for utfordrende kledd?
– Hæææ???
– At du har for mye klær på deg slik at det blir vanskelig for menn å klå, ingen menn gidder jobbe seg gjennom lag på lag med ull og fandens bomull. Du vet åssen det er. Vi lever i en hektisk tid, folk vil ha ferdigmat fra Fjordland, lettkokte havregryn og robotklipper.
– Men det er jo vinter, jeg kan ikke gå med lårkorte skjørt og dype utringinger hele tiden.
– Hva med treningssenteret du går på, der er det vel muligheter for påtafsing?
Gikk på. Husker du ikke at jeg ble nektet der… jeg hadde for lite klær på meg, og det var visst støtende, fikk jeg vite. Men jeg mottok ingen klager fra mennene som trente der, tvertom. Jeg høstet mange lystne blikk. En og annen kom også med uanstendige forslag. Jeg elsket det.
– Skal ikke du på julebord, der er det vel noen sleske menn som ikke går av veien for en liten flørt.
– Pøøøcchhh… slappfisker. De er noen jævla pyser. Politisk korrekte tusseladder. De drikker nesten ikke engang. De er livredde.
– Åååå???
– Metoo, for faen. De jævlig sutrete feministene har ødelagt julebordsmoroa for mange år fremover. Dagens menn er vettskremte. Eier ikke initiativ. Sky som røyskatter. Kanskje det er håp for de gutta som går i SFO, men faen… når de er voksne, er jeg pensjonist med hengepupper og grått hår på musa.

LITT VOLD OG SÅNN

Kan ikke si annet enn at jeg tid om annen undres på hvem som står for mesteparten av volden i norsk fotball. Avisene har skrevet og skrevet og skrevet om dette temaet… spaltekilometre om grov vold på fotballbanene her og der, men ikke én bisetning om hvem voldsutøverne er.
Jeg vet ikke hvem de er, jeg har ikke vært på fotballkamp siden Godset slo Vålerenga 2-1 i 2008, men det er fort gjort å henfalle til spekulasjoner og gjetninger, basert på noen faktaopplysninger. I 2018 var omlag 70 prosent av de voldsdømte i Oslo mennesker med innvandrerbakgrunn. Denne gruppen utgjorde i angjeldende tidsrom 33 prosent av hovedstadens befolkning.
Jeg spilte fotball som gutt. Kampene gikk pent for seg. En og annen røff takling, jepp… men dommerne var påpasselige og hvis noen en svært sjelden gang fikk rødt kort, forløp det  udramatisk. Den utviste spilleren eksploderte ikke i raseri og forbrøt seg på Straffelovens paragraf 274, omhandlende grov kroppsskade. Nei, han gikk bare av banen og inn i dusjen. Men dette er lenge siden, den gangen var innvandrere med brun hud nesten like sjeldent å se som datoutgåtte ølbokser i kjøleskapet mitt.
Volden i norsk fotball er blitt så omseggripende og grov at Norges Fotballforbund ikke vet sin arme råd, fotballedere er reddharer og tør ikke informere allmennheten om hvem som utøver denne volden. Det råder nok frykt for å bli titulert nazifascistrasist.


Feigt? Jepp, men de holder også tilbake viktig informasjon, som er sentral i Straffelovens paragraf 139:
“Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått.”
Dårlig formulert, men det er loven.. og med den i ryggen bør det være lett for fotballledere å tilskrive foreldre som sender ungene sine avsted til fotballtrening og kamper:
Kjære foreldre. Mange lag i serien din sønn spiller i, har innslag av utøvere fra andre kulturer med svææært lav terskel for utøvelse av grov vold og deres sønn risikerer i verste fall sykehusinnleggelse med store skader, opptrening på Sunnås, kanskje livsvarig uførhet med sterke, kroniske smerter og tidlig død. Jeg ber dere vurdere denne informasjonen nøye og gi tilbakemelding 24 timer før neste kamp – lørdag klokken 14.00, Voldsløkka.

DØDELIG PIZZA

Malmö-politiet vil så inderlig gjerne at innvandrerungdommene i Malmö skal bli snille og slutte å kverke hverandre i stor stil. I fjor satte de igang et prosjekt de kalte Sluta skjut, et meget vennligsinnet initiativ. Politiet inviterte de aller verste gærningene til hyggestund med koseprat og pizzaspising.
Tanken var å overtale disse unge muslimene til å slutte å skyte på hverandre og skjære opp tilfeldig passerende med kniv og macheter. Gutta var sikkert sultne, deriblant en av de aller verste. Jeg vet ikke hva han heter, la oss kalle ham Muhammed. Han er 23 år.
Man får tro at Muhammed gaflet innpå, sulten som han var etter kanskje å ha reket omkring i byen, slått et halv snes mennesker helseløse og solgt to kilo kokain. Men pizza og politiets forsøk på tilrettesnakking hjalp ikke. For fire dager siden skjøt Muhammed en 25 år gammel mann.


Underlig. Sist noen spanderte pizza på meg, ble jeg veldig glad og takknemlig og jeg kom ikke i tanker om å drepe noen, eller selge kilovis av narkotika.
Men denne karen gjorde seg altså til drapsmann. Kan det ha vært noe med den pizzaen, som gjorde ham aggressiv og uggen til sinns? Kanskje han litt for sent oppdaget at det var baconbiter i pizzaen og ble fly forbanna.
Eller ananas. Det er jo en kjent sak at mange hater ananas på pizzaen, noen hater det mer enn svigermoren sin og alle vet at muslimer har lett for å la seg rive med av eget sinne.
Det kan jo tenkes at Muhammed etter pizzaspisingen guuglet lit om ananas på boks og fant at den inneholdt E-stoffer, som er haram og strengt forbudt i henhold til islam, og at han da følte seg så krenket av politiet at han bare måtte få utløp for aggresjonen på et vis, eller annet, og så seg omkring etter noen å kverke.
Ja, så gjorde han det, da… skjøt en 25 år gammel mann som ikke mye senere døde av skuddskadene.
Hva kan Malmö-politiet lære av dette? At unge muslimer er svært sensitive og må håndteres med silkehansker og: Drit i å legge ananas på pizzaen!

I NATTBORDSSKUFFEN

Gitte ringte i sted, og jeg ikke den som unnlater å løfte telefonen når hun ringer. Før jeg rakk si noe:

– Nix.
– Fy faen, de er slemme mot statsråd Anniken Hauglie.
– Hææ??
– Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Hauglie hadde bare lagt et brev i en skuff og glemt det. Big deal, liksom…
– Vel, det var et ganske viktig brev. Mye av denne NAV-skandalen kunne vært unngått hvis hun hadde lest brevet og svart innen rimelig tid – om jeg har forstått det rett.
– Næmen, det er da ganske vanlig og svært menneskelig å putte saker og ting i en skuff og glemme det.
– Joda, men man bør ikke ha roteskuff på et statsrådkontor.
– Saklig. Har du noen anelse om hvor mye forskjellig stæsj vi kvinner trenger, og vi kan ikke ha det liggende og slenge på skrivebordet og overalt ellers. Det skjønner du vel..
– Ja jo, men allikevel.
– Husker du da jeg solgte den forrige leiligheten min?
– Ja.
– Gjett hva jeg glemte i nattbordsskuffen.
– Ehhh… var det den…
– .. ja, det var det… med helt nye batterier.

ARTIG MED LITT FORSKNING

Som tidligere en gang såvidt antydet, liker jeg tidvis å sjekke aktiviteten til det gåtfulla folket, eller mer formelt: Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (heretter STK). Jeg gjør det når jeg trenger litt adspredelse.
STKs nettside er grei og oversiktlig, og det er fort gjort å konstatere hvem av de 29 involverte – hvorav tre menn – som driver med hvilken forskning.
Jeg liker å begynne bakerst i alfabetet og fester meg ved Anna Young.

Hun er stipendiat, er opptatt av vold utført av fiktive bøllefrø og sysler med et forskningsprosjekt med denne tittelen:
Bad Seeds: Children, Gender, and Violence in the British and American Novel, 1954-2003.
Young utreder:
Prosjektet har som mål å analysere kjønn og barnekarakterer i et utvalg britiske og amerikanske romaner fra 1950-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet. Romanene har til felles at de skildrer barn og ungdom som begår voldelige handlinger.
Spennende. Vold er jo artig. Hva skulle Quentin Tarantino og Jim Thompson gjort uten? Videre om prosjektet skriver Young:
Sentrale temaer for prosjektet er hvordan vold fremstilles som en kjønnet handling i disse bøkene og i hvilken grad hovedpersonenes motivasjoner knyttes til kjønnsidentitet og familiestrukturer. Ettersom romanene spenner over fem tiår, ønsker jeg å se på hvordan holdninger til barn, vold, kjønn, familie og identitet endrer seg over tid.
Avslutningsvis utreder Young:
Prosjektet vil kombinere kjønnsteori, narrativ teori og etiske perspektiver på litteratur.
Vel og bra, men jeg kan ikke la være å tenke at dette er litt smalt og at bedre og mer aktuelt forskningsprosjekt ville vært å kartlegge voldsbruk i dag, eksempelvis blant ungdom i Norge med ikkevestlig opprinnelse, med sikte på å finne ut hva som utleder råskapen.

Er det kultur, religion, eller finnes en biologisk forklaring… og hva kan man gjøre for å redusere voldskriminalitet blant unge muslimer?
Men dette er pirk, jeg innser det. Ingen kan utelukke at Youngs forskningsrapport slår bredt an fra Mandal, via alle landets fjorder og dalfører og helt opp til Kirkenes.
Jeg skal ihvertfall lese Youngs forskningsrapport… det er helt sikkert.

MMM… JAMMI

Det stunder til jul, og jeg kvier meg for å gå i butikken og kjøpe tradisjonell julemat, slik jeg pleier hvert år ved disse tider. Ja, jeg vegrer meg. Jeg har alltid vært opptatt av hvilket inntrykk jeg gjør, og jeg har ikke lyst til å møte kjente i butikken med handlevogna full av svineribbe og pinnekjøtt.
Derfor har jeg gått inn på Norsk vegetarforenings side. Der er mange gode tips til julemat, eksempelvis:

Cashew-nøttestek (vegan), som består av cashewnøtter, bokhvete, råris, kokte poteter, pastinakk, hakket persille, litt havsalt, pepper og noen fedd hvitløk. 40-60 min. i 225 grader.


Eller jeg kan lage Klassisk nøttestek (vegan): Hakkede nøtter, brødsmuler, hakket løk, et par fedd hvitløk, litt olje, soyamel, krydderblanding, grønnsaksbuljong, kokende vann, salt og pepper. 60 min. i 180 grader.


Eller Seitansteik (vegan): Hvite bønner, paprikapulver, pepper, soyasaus, grønnsaksbuljong, glutenmel og kaldt vann. 30-40 min. i 200 grader.


Fine lekkerbiskener alle sammen. Sikkert smakfulle og saftige. Jeg er merket av valgets kval, og alle tennene mine løper i vann. Gleder meg til jul.

HER OM DAGEN…

… stakk jeg innom puben jeg tid om annen besøker, i byen der jeg bor. Jeg satte meg ved et bord og holdt fast i en halvliter pils. Jeg var alene og kunne ikke annet enn høre samtalen mellom to middelaldrende menn ved et bord innen hørevidde.
– … prosent i denne byen, helt jævlig.
– Hæææ… hva sa du?
– Denne puben er blant de få muslimfrie sonene i by’n. Mussene utgjør drøyt ti prosent av byens befolkning, det er cirka 20 moskeer her. Ikke langt fra der jeg bor, er et gammelt kapell, bygget i 1878, kjøpt av muslimer for et par år tilbake. De leide en lift og fjernet korset fra taket.
– Avkristning i nærmiljøet?
– Jepp, jeg er urolig. Ingen vet hva som foregår inni det kapellet nå. Kanskje har de bygget om kjelleren til en fabrikk for tilvirkning av selvmordsbombebelter i alle størrelser og en liten smie med hovedvekt på produksjon av macheter så skarpeggede at de fjerner en vantros hode fra kroppen i løpet av nesten ingen tid.

– Muslimene overtar snart, om ti år kan ordføreren være innvandrer fra fjellområdene nordøst i Afghanistan og rådmannen fra Awdal i Somaliland.
– Så så..
– Du skjønner ikke alvoret. Det første som skjer da, er jo at de stenger denne puben og alle andre steder med alkoholservering. Byens våpenskjold blir endret til å forestille to bloddryppende sabler og like mange avhuggede hoder med blondt hår og blå øyne og det blir bibelbrann på torget i kommunal regi.
– Hehehe… jeg synes du ser litt mørkt på det..
– Ikke grunn til annet. Elevene i norsk skole gjør det ikke særlig bra på PISA-undersøkelsen og det er såvidt de kan lese, og ingen av dem vet hva algebra er. Det vil ikke bli bedre av at grunnskolen gjøres om til koranskoler.
– Jeg tror du tar feil. Husk at islam er å ligne med en gammel isenkramforretning, som har gått i arv i mange generasjoner og dagens innehaver har forlengst mistet oversikt over varelageret sitt, som ligger og slenger hist og her i skuffer og skap og hyller, under trapper, på loftet og innerst i alle kjellerkrokene. Sånn er det med islam også, ingen muslim har oversikt over sin egen religion.
– Jeg lytter.
– Den ordføreren du snakker om, og rådmannen… kanskje den ene er sunni, den andre sjia. Før første kommunestyremøte hadde de to gått løs på hverandre med kniver og macheter og trolig drept hverandre. Dette hadde utløst familiefeider med kanskje 100 drepte. Som igjen hadde utløst langvarige klankonflikter med 5000 drepte og vel så det.
– Ååååå…
– Muslimer fra andre byer og kanter av landet vil ankomme byen i strie strømmer og blande seg inn… en røre av sunnier, sjiaer, salafister, sufister og innpå hundre andre varianter av islam. Torget her borte vil bli omgjort til et gigantisk slaktehus, med avkappede hoder, bortsprengte armer og bein, innvoller strødd overalt, et hjerte hist og en blindtarm her – alt dette på et fem centimeter tykt lag av røde blodlegemer. I sammenligning vil slaget ved Kosovosletta i 1389 fremstå som en tam TV-debatt.
– Tror du det?
– Jepp, du ser hvordan det er i de muslimske landene. De dreper hverandre daglig og alle kvier seg for å gå i bryllup i Kabul, man må regne med å bli sprengt langt opp i lufta sammen med 150 andre bryllupsgjester – før hovedretten.
– Åååå..
– Konfliktene vil spre seg, fra Lindesnes til Vadsø. I løpet av noen måneder vil halvparten av den muslimske befolkningen i Norge være halvert. Bare kvinner og jenter igjen.
– Kvinnefrigjøring, så å si..
– Nettopp.
– Skal si du er kunnskapsrik. Takk for den skarpe analysen.
– Anytime…

JULEN AVLYST

Min venn Ralf ringte nettopp. Selv om jeg var edru, gadd jeg løfte telefonen. Før jeg rakk si noe:
– Jeg er sykmeldt.
– Ååå, hva er det nå… irreversibel posttraumatisk stresslidelse etter lengre tids sexnekt?
– Det stunder til jul og rektor har utarbeidet et tisiders dokument med retningslinjer om hvordan unngå krenking av de som ikke tror noe særlig på Jesus og Gud.
– Alle elevene, altså.
– Nei, muslimer. Hverken elever, eller lærere tillates bruk av ordet jul, eller andre ord som inneholder jul.

– Undervisningsinspektøren, som forøvrig er en LHBT-person, har skrevet en femsiders liste over erstatningsord for jul og dets utledninger. Vinterperson i stedet for julenisse. God årssluttsmarkeringsfest i stedet for god jul. Sånne ting.
– Hva er LHBT-person?
– Lesbisk, homofil, bifil, trans. Valgfritt. Jeg tror ikke hun selv vet hva hun er. Det er nok derfor hun i fjor høst foreslo å innføre hen i stedet for hun og han for både elever og lærere.
– Splitte mine bramseil.
– Før i tiden bakte elevene pepperkaker på skolekjøkkenet, det er det slutt på. Rektor mener at pepperkaker er diskriminerende og rasistisk, en variant av black face-humor. Marsipangriser er selvsagt helt tabu. Siste skoledag før jul blir det servering i alle klasserom…  dadler og halalmarsipankameler.
– Saft suse..
– Det er forbudt å nevne Maria, Josef og de tre vise menn. Å snakke løst og fast om Jesus og Gud er bannlyst og medfører advarsel. Ved andre gangs overtredelse er det utvisning. Det er bred enighet om dette på lærerværelset. Men det oppfordres til å snakke pent om islam og Muhammed… islam er kjærlighetens og fredens religion og sånn. En av KRLE-lærerne, hun er forresten astrolog og yogainstruktør på fritiden, sier til elevene sine at Aisha var drøyt 45 år da hun giftet seg med Muhammed.
– Gudbedre..
– Hun sier også at Muhammed før han døde i 632 utarbeidet et 236 siders dokument som var retningsgivende ved etableringen av FN i 1945.
– Du slette tid.
– Hun går forresten med hijab i alle sine timer.
– Du store og vide hurlumhei.
– Rektor anmodet nylig kvinnelige lærerne om å bruke hansker i menstruasjonsperioden. Da er de jo urene, og muslimer hater jo menstruasjonsblod nesten like mye som de hater jøder, bikkjer, griser og humor. En av lærerinnene glemte dette en gang, hele klasserommet hennes måtte vaskes og desinfiseres. Kateteret og tavla ble kastet. Alle KRLE- lærerne har forlengst tørket opp nedentil.
– Milde Moses.
– Etter et foreldremøte i oktober ble en av de muslimske fedrene sjokkert over at en av våre yngre, kvinnelige lærere gikk med knekort skjørt og bluse med moderat utringning. Han klaget til rektor og spurte om hun hadde for vane å ansette horer.


– Endret hun klesstil?
– Tror ikke det, men hun skiftet jobb.
– Men nå er det jo advent og ungene kan kose seg hjemme og tenne adventslys.
– Elevene har fått med brev hjem, med henstilling om ikke å sette adventsstaken slik at den synes fra utsiden.
– Hæææ??
– Man er redd muslimske barn skal se stearinlysene og føle seg krenket og utenfor.
– Blir ikke disse muslimene lei av denne spesialbehandlingen?
– Aldri, de kan ikke få nok. De elsker den.
– Hvor lenge er du sykmeldt?
– Til over nyttår.