Som tidligere en gang såvidt antydet, liker jeg tidvis å sjekke aktiviteten til det gåtfulla folket, eller mer formelt: Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (heretter STK). Jeg gjør det når jeg trenger litt adspredelse.
STKs nettside er grei og oversiktlig, og det er fort gjort å konstatere hvem av de 29 involverte – hvorav tre menn – som driver med hvilken forskning.
Jeg liker å begynne bakerst i alfabetet og fester meg ved Anna Young.
Hun er stipendiat, er opptatt av vold utført av fiktive bøllefrø og sysler med et forskningsprosjekt med denne tittelen:
Bad Seeds: Children, Gender, and Violence in the British and American Novel, 1954-2003.
Young utreder:
Prosjektet har som mål å analysere kjønn og barnekarakterer i et utvalg britiske og amerikanske romaner fra 1950-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet. Romanene har til felles at de skildrer barn og ungdom som begår voldelige handlinger.
Spennende. Vold er jo artig. Hva skulle Quentin Tarantino og Jim Thompson gjort uten? Videre om prosjektet skriver Young:
Sentrale temaer for prosjektet er hvordan vold fremstilles som en kjønnet handling i disse bøkene og i hvilken grad hovedpersonenes motivasjoner knyttes til kjønnsidentitet og familiestrukturer. Ettersom romanene spenner over fem tiår, ønsker jeg å se på hvordan holdninger til barn, vold, kjønn, familie og identitet endrer seg over tid.
Avslutningsvis utreder Young:
Prosjektet vil kombinere kjønnsteori, narrativ teori og etiske perspektiver på litteratur.
Vel og bra, men jeg kan ikke la være å tenke at dette er litt smalt og at bedre og mer aktuelt forskningsprosjekt ville vært å kartlegge voldsbruk i dag, eksempelvis blant ungdom i Norge med ikkevestlig opprinnelse, med sikte på å finne ut hva som utleder råskapen.
Er det kultur, religion, eller finnes en biologisk forklaring… og hva kan man gjøre for å redusere voldskriminalitet blant unge muslimer?
Men dette er pirk, jeg innser det. Ingen kan utelukke at Youngs forskningsrapport slår bredt an fra Mandal, via alle landets fjorder og dalfører og helt opp til Kirkenes.
Jeg skal ihvertfall lese Youngs forskningsrapport… det er helt sikkert.
Du har jhatt noen gullkorn i det siste, Dølo, men dette er bare herlig!
Skøyerne i STK er jo en nesten endeløs kilde til komikk og det på høyt nivå. Og jeg er sikker på at det vet de selv også. Det var sikkert en aktverdig tanke bak å opprette et slikt senter en gang i tiden, men jeg er mer usikker på om de som i sin tid kom på ideen om å bruke offentlige penger på dette våset forutså hvor komisk det skulle bli. Likevel er jeg sikker på at de som nå jobber og studerer der ler seg nesten ihjel hver eneste dag. Antagelig har de en intern konkurranse om hvem som kan komme på det mest absurde før noen kutter finansieringen. Selv ikke når senteret serverte denne godbiten var det noen som fant på å legge ned galskapen: – Patterns of change and disclosures of difference. Family and gender in New Kingdom Egypt: titles of non-royal women. “Denne avhandlingen utforsker de monumentale og de ikke-litterære skriftlige kildene som ulike lag av situerte material-diskursive praksiser. Skumsnes tilnærmer seg kildene ved å søke etter mønster av endring og fortolkninger av variasjon, i et forsøk på å forstå hva som ofte fremstår som motstridende informasjon om familie og kjønn under Det nye riket.” Altså i tidsrommet år 1539 til 1077 f.Kr. Jeg skylder å påpeke at STK selvsagt ikke bruker Kristus til tidsregning. De bruker “f.v.t”. Man er da politisk korrekt og selv om man er breddfull av humor kan man ikke støte muslimene. Men konklusjonen må likevel bli at de aller fleste her i verden (med deg som hederlig unntak) har vel bare oversett komikerne. Det er synd. Det er mange som kan trenge en god latter og du skal ha mange slags takk for å peke på denne kilden.
Jeg dævver:) Takk for fyldig og meget morsom kommentar. Jeg har ikke fått med meg dette med “f.v.t.”, men nå er jeg orientert. Hva gjelder Skumsnes… man kan ikke annet enn være litt skeptisk til menn som sysler med feministisk teori:)
Enig, absolutt suspekt denne Skumsnes. Men jeg tror at han er en av sjefshumoristene der i galehuset og at forstavelsen i navnet han har valgt spiller liksom opp til det. Ingen mennesker ville finne på uttrykk som “situerte material-diskursive praksiser” og så forvente å bli tatt seriøst. Sikkert en del av plottet hans for å se hvor langt han kan trekke det. Han synes nok det er het utrolig at ingen har reagert på sprøytet. Meget mulig han gliser i skjegget han ikke har, men han tenker nok også at egentlig har jo dette en litt sørgelig ironisk side også. Ingen, absolutt ingen, tar dette seriøst nok til å avvikle kostebinderiet. Og det er jo hele humorkonseptet! Men godt er jo det for de har jo en uendelig underholdningsverdi.
Dævver nesten igjen.. meget bra, Ghost! Jeg har faen ikke tenkt på det… at Skumsnes kanskje er en heidundrende spilloppmaker som har funnet rett hylle i verden og tuller og tøyser og kødder ellevilt hele dagen mens alle omkring ham tar det dødsseriøst:)