Han visste ikke helt hvordan han skulle bo, denne Djordje Wilms. Derfor ble han plassert i en botreningsanstalt på Kampen i Oslo, i regi av barnevernstjenesten.
Det gikk ikke så bra. Wilms er kanskje ikke av den lærenemme sorten, kan tenkes at han aldri har behersket kunsten å styre den gule strålen midt i dovannet, eller i nærheten av det, men knivbruk… ja, det hadde han lært seg et og annet om.
Natt til 24. august var Tamima Nibras Juhar på jobb. Hun skulle passe på at alt gikk greit for seg på dette lærestedet for individer som ikke kan bo, men hun var alene, ingen kolleger tilstede … og Wilms hadde kniv. Det gikk ikke bedre enn at han drepte henne. Juhar ble bare 34 år.
I politiavhør er fremkommet at Wilms ikke likte Juhars bakgrunn og hudfarge i nevneverdig grad. Politiet plasserer ham i kategorien “høyreekstrem” og han har i nær fortid gitt uttrykk for beundring for Hitler og hans prosjekt, som gikk ad undas 62 år før han anløp livet.

Wilms ser ut som en konfirmant, han har kanskje helt nylig fått hår på pikken og han har ganske sikkert ikke åpnet en historiebok. Wilms er én blant mange millioner unge, dumme menn… men bare et lite fåtall av dem dreper unge kvinner. Hertil passende å skyte inn at Wilms er tysk statsborger og har gener fra Serbia – en litt uggen kombinasjon, historisk sett.
Etter drapet på Juhar, ville Wilms hente skytevåpen og oppsøke et moské og avlive noen muslimer der. Det ble det ikke noe av. Politiet fikk fatt i ham.
En litt lang innledning, dette … men la meg anføre mitt egentlige poeng:
Hvorfor er disse høyreekstreme, eller nazistene – eller hva de nå enn kaller seg – så sinte på muslimer. Hvorfor hater de muslimer?
Kan grunnen være – slik ovenfor antydet – at de de ikke gidder sette seg inn i nær historie, at de ikke er i stand til å se klare sammenhenger?
For det er jo slik at islam og nazisme så å si er brødre i ånden. Begge leder til ufrihet, tvang, underkastelse, død og pine og massegraver… og rettroende muslimer og nazister har én svært samlende anskuelse: Jøder er verdens verste avskum og bør drepes hvorhen de er.
Ikke til å undres over at naziregimet i Tyskland kom så godt overens med muslimer. De delte hovedinteresse: Jødeutryddelse.
Hertil skal nevnes at muslimske SS-avdelinger ble etablert og at Hajj Amin al-Husseini, palestinsk leder og stormufti av Jerusalem, under krigen oppholdt seg mye i Berlin – ikke uofte i selskap med Hitler. De ble kompiser, forent i glødende jødehat.

Helt naturlig å knytte til seg samarbeidspartnere med samme mål. Hadde jeg vært nazi, eller noe i nærheten av det, ville jeg øyeblikkelig og uten opphold søkt forbund med likesinnede, kanskje de som holder til i Rabita-moskeen i Oslo…

Jeg malte huset mitt i sommer. Pen grønnfarge, dempet diskré, ingenlunde avstikkende og sjenerende for forbipasserendes øyeoptikk. Man skal jo ikke påføre medmennesker unødige belastninger; jeg er jo en dannet dydsetiker oppvokst i et møblert hjem … nåja, halvmøblert, for å være mer presis.
Meningsfylt arbeid, men ganske monotont, litt kjedelig i det lange løp. Koste-koste-koste, opp og ned og til siden, innimellom og bortimellom. Opp i stige, ned igjen, opp, ned… etterhånden fikk jeg en idé:
Hva med å addere ytterligere mening til arbeidet, gjøre bruk av ytringsfriheten og markere et standpunkt? Jeg hadde ikke blåfarge for hånden, men man bruker det man har, som moren min pleide si når hun manglet ingrediens til en matrett. Jeg dyppet penselen og gikk i gang. Ikke lenge etter:

Vestveggen. Godt synlig fra gaten.
Jeg bor ganske tett på nærmeste nabo. Fruen der i huset hadde en drøy time senere et lite ærend utendørs. Hyggelig dame. Hun smilte og påkalte oppmerksomhet. Hun lurte på hvor lenge jeg hadde tenkt å la flagget stå. Jeg svarte vet ikke og at det ikke haster med overmaling, jeg hadde flere veggflater å dekke.. og dessuten, opplyste jeg, var jeg litt lei, hadde malt innpå fjorten dager og planla noen dager på landet, uten malerkost.
Hun lo litt anstrengt og jeg tenkte mitt: Hun hadde nok foretrukket det palestinske flagget, ikke fordi hun er Hamas-fan, men fordi det ville vært helt ufarlig og i tråd med rådende, norsk utenrikspolitikk.
Hun hadde kanskje i tankene melaninrike klinkokosmuslimer som ville gå amok og kanskje plassere en tidsinnstilt bombe ved husveggen min, som ved detonasjon ville løse opp huset mitt i flere millioner små biter spredt i en radius av 750 meter, og hva med henne og hennes manns hus, vil fasaden mot meg bli trykket inn flere meter, slik at grunnmur og bunnsvillen skiller lag og kjøkkenet forvandles til blott et vemodig minne?
Jeg leste tankene hennes og sa at det går nok bra. Ingen kjente tilfeller av islamsk terror i byen vår, og de fleste muslimer er innerst inne ikke så betatt av konseptet selvmordsaksjon, selv om martyrium utløser fri tilgang til 72 dryppende våte jomfruer alle timer i døgnet i all evighet.
Jeg sa til henne at byens avdeling av Palestinakomiteen kanskje vil aksjonere litt, stillferdig og i ly av augustnatt overmale med FRITT PALESTINA og vedlegge et hakekors, for å antyde at alle som støtter Israel er noen fæle anarkofabelfantastnazirasistfacister som burde vært deportert og satt i leir på en avsidesliggende plett av et utilgjengelig ørkenområde i et land styrt etter Koranens alle verste skrekkoggru-vers og ikke lenge etter avviklet med hodeavkapping, slik skikken er i hjemtraktene til de Palestinakomiteen sympatiserer med.
Nåvel, jeg beroliget nabofruen så godt jeg formådde. Jeg sa til henne at sannsynligheten for en bombeeksplosjon i vårt fredelige boligområde er lav, sikkert mindre enn fem prosent, til tross for ikke ubetydelig innvandrerandel ellers i by’n. Ettersom jeg er en nokså vennlig mann, unnlot jeg å si at en sannsynlighet aldri er lik null.
Hun ønsket meg god tur på landet.
To dager senere dro jeg og ble borte fire netter. Gøy på landet. Jeg koblet helt ut og gadd hverken høre, eller lese nyheter. Jeg hugg ved, drakk øl og spiste fenalår til alle måltider og tenkte som så, at om det smeller i byen der jeg bor og huset mitt forsvinner i et helvetes smell som kan høres i sju prestegjeld… ja, så er jeg uten fast bopel, men jeg har ihvertfall ikke latt meg presse til taushet av denne åndssløve palestinamobben som hjemsøker hele den vestlige verden og sprer jødehat like intenst og målrettet som bønder sprer kumøkk om våren.
Nåvel, jeg kom hjem. Huset sto slik det har stått i alle år. Jeg gikk løs på nordveggen, som er ganske vrien. Mye arbeid. Det tok noen dager. Dernest tok jeg fri noen dager og henga meg til andre sysler.
Vestveggen var også ferdig. Det eneste som gjensto, var overmaling av min lille meningsytring.

Vet ikke om nabofruen ble beroliget, jeg .. eller om hun hadde vent seg til veggen min hvorpå det israelske flagget i grønt. Kanskje hun endatil satte pris på det, når hun hver morgen åpnet ytterdøren, satte seg på trappa, drakk dagens første kaffekopp og myste mot sola.

Splitte mine bramseil, den tittelen er helt i overkant. Jeg innser det. Ligner ikke meg å skrive slike stygge ord, jeg er jo en nokså dannet mann, den var ment bare som kladd, men så er det slik fatt at jeg tidvis spiser mens jeg skriver og fra en brødskive falt litt appelsinmarmelade, som traff tastaturet og rant ned mellom tre-fire taster, deriblant rettetasten.
Alle vet at appelsinmarmelade er seige greier, det stivner fort, herder som superlim før man får sukk for seg. Så hva gjør man, når rettetasten ikke er til å rikke? Vel, livet går videre.. akkurat som ordene i en tekst, slik som denne.
Når sant skal sies, er ikke tittelen hentet ut av løse luften. Morten Hegseth er profilert skinkerytter … nei, faen… jaja, rettetasten sitter ennå dønn fast, men la meg omformulere:
Hegseth er kjendis og programleder, riktig en gla’homse, som hvert år i hele juni ikke går av veien for å spjåke seg ut og ytre seg ganske fritt og frimodig om seksuell praksis, også på nasjonaldagen. På et privat Pride-arrangement sa han at homser er heldigere stilt 17. mai enn barn som går i bunad og spiser is, fordi han og hans venner kan gå omkring med bare bunadssølje og spise pikk.

Det var barn tilstede under denne tilstelningen, men Hegseth mener at barn bør tåle såpass, hvilket nesten må tolkes som at han synes barn i alle aldre bør erkjenne og aller helst bejuble skikken med å dytte tissene sine inn i hverandres munner.
Jadajada, gammelt nytt, dette … men av litt nyere dato er Hegseths TikTok-ytringer om de som ikke hjertelig omfavner Foreningen FRI, dens meninger og formål:
“Det finnes små kristenkonservative grupperinger, det finnes andre grupperinger. De er få og de er ekstreme. De er problemet. De er ondskapen.”
Kristenkonservative, onde? Njææ… hvor har han det fra? Er det uttrykk for ondskap at man ikke applauderer menn som har sex med menn? Jeg tror heller man kan si at kristenkonservative flest har en annen smak, de er litt gammeldagse og foretrekker å føre sitt tilstivnede lem inn i det hullet som er plassert omtrent midt på ens hustru.
Hegseth retter baker for smed. Det aller meste av homohatet kommer fra helt annet hold. Dets kilde er – hold dere fast, folkens – islam. Selvfølgelig er det slik. Alle vet jo det, men Morten Hegseth tør ikke si det offentlig, fordi han redd. Han husker 25. juni 2022 og hvem som skjøt og drepte to mennesker. Han vet at muslimer er voldelige, og han er lett gjenkjennelig i Oslos gater og streder.
Han velger et lavrisikokonsept. Han går løs på kristne, konservative mennesker … for han vet jo at de aldri kommer til å krumme et eneste hår på hans hode.

En kvinne valgte seg april og sa:
Det er bare dere muslimer som kaller jenter for horer og lærer barna det, det gjør ikke kristne.
Denne setningen er av politiet kostnadsvurdert til 9000 kroner. Hun som ytret disse 18 ordene, ble bøtelagt. 500 spenn per ord. Nokså stivt.

I hvilken sammenheng disse ordene ble fremsagt, vet jeg ikke.. men rimelig er det å anta at den bøtelagte kvinnen var utendørs da hun kort redegjorde for sin mening om muslimers kvinnesyn.
Om opptakten til denne ytringen, vet jeg intet .. men det kan jo tenkes at kvinnen fant disse ordene helt passende i situasjonen hun var i. Hva slags muslimer hun sa dette til, vet jeg heller ei, man er henvist til gjetninger … tenkes  kan at det er tale om helt vanlige muslimer, og helt vanlige muslimer er veldig gla’ i ytringsfrihet for seg og sine trosfeller, men ikke så betatt av minste tilløp til islamkritikk.
Politiet kategoriserer kvinnens utsagn som hatkriminalitet. Underlig, etter en kjapp semantisk analyse av angjeldende setning, leser jeg ikke hat… men man kan ikke annet enn anerkjenne faktainnholdet.
Hun kunne selvsagt tatt seg tid til å tenke seg om, formulert seg annerledes og dermed sluppet bot. Hun kunne sagt:
I islam verdivurderes kvinner på svært mangslungent vis og noen tituleres endog skjøger. I vår kristne, vestlige  sivilisasjon er vi mer måteholdne hva angår omtale av kvinnekategorier, og hvis vi må snakke om kvinner som tilbyr sex mot monetær godtgjørelse, foretrekker vi termene kurtisane, kokotte, holddame, gledespike eller løslerkefugl.
Kan man forvente at man skal tenke ut denne ytringen i full fart på et fortau med flere melaninrike og kanskje aggressive muslimer omkring seg? Neppe, men hun kunne ytret seg generelt og unngått bot: Islam er en jævlig drittreligion. Som ikke er raffinert islamkritikk, men ueffent er det ikke  – sett hen til virkeligheten.
Etter hva jeg leser i aviser, vil ikke kvinnen betale boten. Hun synes nok det er for drøyt å bli bøtelagt for å si sannheten. Hvis hun fastholder standpunktet om ikke betale 9000 kroner, kan saken havne i retten. Det blir gøy. Man må tro at en halvgod advokatfullmektig får henne ut av knipen.

Tid om annen sitter jeg på do, leser nyheter og drikker litt av et glass GT. Jeg er svak for denne kombinasjonen. Laptopen på en krakk og endetarmsåpningen plassert slik at ulekkert, brunt og ikke så velduftende materie overlates til tyngdekraften og utfører perfekt svalestup ned i toalettvannet.
Mest dårlige nyheter, selvsagt … verden tar seg ikke så bra ut nuomstunder, jeg savner gode nyheter, slik som at et par dusin Hamas-terrorister kom til å sprenge seg selv langt opp i luften etter å glemt en snubletråd koblet til en utløsermekanisme festet til en trekilos semtexbombe påtenkt IDF.
Vel vel, man får nøye seg med de nyhetene som finnes… deriblant den om at Filter Nyheter står på konkursens rand, og ingen er villig til å overta det økonomiske ansvaret og videreføre driften. Det er ser mørkt ut for Filter Nyheter, og redaktør Harald Skoglund Klungtveit må kanskje finnes seg annet å sysle med.
Jeg nipper til GTen og kjenner en søt følelse av skadefryd bre seg over hele meg inkludert nedre regioner hvorfra enda en bæsj tar sats og forbereder seg til ny tilværelse i det kommunale kloakknett.
Samtidig føler jeg litt skam, jeg gjør det. Jeg er jo tilhenger av ubegrenset ytringsfrihet, sånn noenlunde innenfor for grensene beskrevet i straffeloven, og den gjelder for alle … sauebønder, heroinister, revisorer, strippersker, rørleggere, gynekologer, kommunister, gærne muslimer .. og Harald S. Klungtveit, som – om han hadde vært født tredve år tidligere – kanskje hadde funnet seg en prominent plass blant kadrene i AKP (ml).
Nåvel, Klungtveit er no’ for seg sjæl, han har gjort det til livsstil å balansere på slakk line mellom aktivisme og journalistikk. I mange år har han lusket omkring i Oslos gater og streder med sitt fotografiapparat og knipset alle han tror kan være nynazister, eller no’ som ligner, og han går ikke av veien for å ta seg inn fra gateplan og inn i bygninger for å fotografere mistenkelige journalistkollegers gjøren og laden.

Noen mener at han driver med barnslig overvåkning, andre synes han gjør en god jobb med å kartlegge alle som kan tenkes å nære høye tanker om Det tredje riket, som varte i 12 år og fikk en bråstopp i 1945.
Hvor mange eksponeringer han har lagret på sine minnebrikker, vet ingen… men faktum er at det ikke finnes så mange nazister i Norge, hverken nye eller gamle. Senter for ekstremismeforskning (C-REX) oppgir et antall som antyder at de aller fleste av dem får sitteplass på et middels stort gatekjøkken.
Klungtveit er redd for vold og terror. De fleste av oss er det, men enkle sannsynlighetsbetraktninger leder oss ikke i retning naziterror, den peker mot terror utført av muslimer som mener at Koranen er høyt hevet over Norges lover. Det finnes drøyt 200 000 muslimer, hvis bare én prosent av dem er klin kokos .. ja, trøste og bære. Det er  faen meg 2000 individer, det.
Men Klungtveit er av Den nye vinen. Han er wide awake og godt plassert ute på venstre flanke et sted… blant de rene og ranke, de faste og sterke menn, de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen og kødder med muslimer, men kjemper til døden for dem…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går formiddag:
– Fært med den gamle mannen som ble overfalt i Motzfeldts gate i Oslo i dag tidlig, tenker jeg … slått og sparket og ranet for eiendeler. Tenk på det.
– Og den stakkars mannen var i åttiårene, leste jeg.
– Ja, tre-fire unge gutter mot en gammel, forsvarsløs mann. Man tenker sitt, tenker jeg på en måte.
– Jeg har tenkt litt, og det er slett ikke sikkert det er slik du tenker, tenker jeg.

– Ja, de fleste tenker nok at det er tale om unge, melaninrike menn med hettegenser, men… tenk deg om. Hva var det FrP nylig presenterte av verste sort rasisme?
– Ehh..
– Valgkampvideo som viser en hvit, norsk gutt som blir overfalt av en flerkulturelle gutter med brun hud, og så kommer politiet i full fart.
– Ja, men det er jo..
– .. FrP ble anklaget for rasisme fra flere hold, med god grunn.
– Men det er jo sånn at..
– … jeg tipper frepperne ble sure og pønsket ut et nytt og kreativt valgkampfremstøt – som en slags erstatning, på en måte.
– Ååå?
– Denne gamle mannen var ute og spaserte tidlig en morgen i Motzfeldts gate, hvor sannsynlig er det at gamle menn er ute og går så tidlig en lørdag morgen..
– Men..
– .. Simen Velle, lederen i Fremskrittspartiets, er en utspekulert jævel … og rasist, selvfølgelig. Han har nok ikke hatt problemer med å rekruttere unge menn fra sin organisasjon, på en måte.
– Mener du at…
– .. brun skokrem og svarte hettegensere, tenker jeg.
– Nei, dette…
– Du er naiv. Tenk deg effekten, en gjeng feige innvandrergutter banker opp og raner en forsvarsløs, hvit mann i åttiårene.
– Ehh..
– Kan ha vært Carl I. Hagen. Han hater innvandrere og er 81 år. Han kan ha latt seg overtale til å spille rans- og voldsoffer, tenker jeg. Hvorfor Motzfeldts gate? Kanskje fordi det ikke er så mange ute og går der tidig en lørdag morgen – få vitner. Dette vet jeg litt om, jeg bodde der på 70-tallet.
– Ehh..
– Det står i avisen at han ble slått og sparket og holdt nede, men det står også at han ikke var særlig skadet… kanskje bare et par skrubbsår, som Hagen kan ha påført selv da han snublet og falt mens han klipte plenen hjemme hos seg selv kvelden før… ja, gamle menn ramler av og til, tenker jeg.

Ettersom dagen i dag er frigjøringsdag, kom jeg i tanker om Henrik Groth – forlagssjef, riksmålsmann, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og glitrende essayist – som en gang i 1973 ytret seg omtrent slik: Norge har vært utsatt for to fatale ulykker – svartedauen og Ivar Aasen.

Groth var litt av en ertekrok og syntes nok det var gøy å kødde litt med Noregs Mållag, men om han hadde villet være litt mer alvorlig, hadde han nok tilføyet naziokkupasjonen i tiden 1940-45… ja, Groth var motstandsmann, ble arrestert i januar 1944 og satt fanget på Grini til frigjøringen. Hadde han levet idag – 122 år til høsten – ville han kanskje til rekken av ulykker ha inkludert islam.
Ja, for islam er jo død og pine og ufrihet og faen i helvete … ikke ulikt nazisme og kommunisme.
Det tok fem år å bli kvitt naziåket i Norge, og mange betalte den aller høyeste prisen – for fred, frihet og demokrati.
Så gikk det noen år, ingen totalitær stat sendte væpnede styrker over landegrensene våre, med onde tanker om å avvikle demokrati, frihet og andre norske verdier… men vi har i flere tiår, helt frivillig og i stor stil, importert den absolutte intoleranse – islam.
Ganske forunderlig … og vi har en statsminister som hegner om islam og besøker ytterliggående moskeer rett som det er, og for ikke mange år siden ville han beholde blasfemilovgivningen, for således beskytte sarte muslimers religiøse følelsesliv .. og alle vet hvilken side Støre stilte seg på under karikaturstriden i 2005 -06. Han valgte fanatiske, voldelige muslimer med mord i blikket.
Støre er en mann som ser an dagen og sjekker hvilken vei det blåser. I dag holdt han tale på Akershus festning. Han sa, blant annet:
“Hva er det vi verner om? Hva er det vi kjemper for, i nåtid og fremover? Det handler om trygghet, fred, frihet, demokrati og rettsstat…” – som er omtrent stikk motsatt av det islam representerer.

Mye snakk om hjemmefødsler nuomstunder, eller frifødsler, som noen benevner det. Mange kvinner vil føde hjemme, noen av dem vil gjøre det uten jordmor tilstede … men de vil ha en doula der.

En doula er – etter hva jeg har hørt og lest – en person, vanligvis kvinne, kanskje venninne … som assisterer under hjemmefødsler. Har en ikke en god venninne, kan man kjøpe en. Bare å guugle litt … velge og vrake, kanskje Ragnhild Torjesen, som tilbyr tre fødselspakker, pålydende 18 000, 37 000 og 52 000 kroner. Ingen faglige krav til doulaer, men akkurat som rørleggere fakturerer de utgifter til kjøring, både til og fra.
En doula har vanligvis ikke snev av helsefagutdanning, hennes rolle er å være grei og snill mot kvinnen som ligger der i sengen, svett og oppkavet med større eller mindre åpning nedentil.
Ja, det der med åpning er ikke bare bare. Frifødselaktivist Kristin Indreeide fødte på sykehus og hevder at åpningen hennes ble sjekket unødvendig mange ganger. Hun snakket om dette på Dagsnytt 18 for en uke siden og kalte det voldtekt. Hun sa det ikke like ut, men etterlot inntrykket av at disse åpningssjekkene var opptakten til seksuell opphisselse, stiv tiss og onani på nærmeste personaltoalett straks etter.
Nåvel, Indreeide mener at det er tryggere å føde hjemme, og doulaer er veldig empatiske og omtenksomme og viser ikke sjenerende interesse for den fødende kvinnens kjønnsorgan. Nei, hun lever seg inn den fruktsommeliges situasjon, holder hånd, stryker svett panne og sier “så så, dette går fint så” – selv om det slett ikke gjør det.
Bra at fødende kvinner blir tatt hånd om, men hva med oss menn? Ja, altså … det ække sånn av vi menn føder barn… neida, men det hender at vi spiser for mye, slik jeg selv gjorde nå i helgen.
Splitte mine bramseil … som jeg spiste lørdag kveld. Nesten flaut å tenke på. Overdådig middag bestående av biff og nesten ingen grønnsaker, men til gjengjeld en meget fet saus. Dernest to varianter søte desserter, konfekt, klosterlikør og kaffe … ost og kjeks og rødvin… potetgull, peanøtter og saltstenger .. Gammel Dansk og en halv flaske maltwhisky … raust nattmåltid rundet av med tre stykker eplekake med masse iskrem og vaniljesaus.
Da jeg våknet dagen etter, skjønte jeg at jeg bare måtte glemme å gå i kirken. Det rumlet magen. Omtrent ved tolvtiden begynte riene. Først moderate, med lange mellomrom. Dernest kraftige, hyppige og smertefulle. Jeg oppsøkte toalettet.
Ingen lett forløsning, det skal jeg hilse og si. Det tok en drøy time. Jeg skal skåne leserne for detaljer, men da jeg var ferdig og tok et titt på det som lå oppi doen, skvatt jeg og rygget instinktivt tilbake … en svær og tjukk rugg, oppkveilet som en mett og doven pytonslange.
Da jeg kom til hektene, tenkte jeg at jeg burde ha oppsøkt sykehuset og fått anledning til å bæsje der, under faglig veiledning, men heldigvis gikk det bra. Jeg sprakk ikke, ingen blødninger, men i moden ettertid har jeg tenkt:
Skulle hatt en doula.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Statsminister Jonas Gahr Støre mener at Palestina er en selvstendig stat, han vil arrestere Benjamin Natanyahu hvis han viser seg i Norge … og – etter mye å dømme – synes han Hamas er en helt ålreit organisasjon, en konstant størrelse som må innsettes i det store regnestykket om det fremtidige Midt-Østen … og han er blant muslimenes beste venner – kanskje den aller beste – og han liker å besøke moskeer, trolig ikke fordi han er så betatt av islam, men muslimene i Norge er mange … og akkurat som penger ikke lukter, avgir ei heller stemmesedler duftstoffer.
I dag ønsket Støre, via sin facebookside, alle landets muslimer god eid – etter endt fastemåned. Sånt blir det stemmer av.

Samtidig er han nok også lettet. Som så mange andre – heri inkludert PST – har han nok næret bekymring i denne fastetid.
Mange muslimer jukser, de bare later som de tror på Muhammed, spiser og drikker i smug og gå’kke av veien for et knull lenge før sola går ned i vest, men de rettroende .. de som mener at sharia står over Norges lover og ikke har no’ særlig sans for vestlig livsstil .. ja, de kan være litt.. ja hva skal man si … uberegnelige.
Ramadan er jo ganske ekstreme greier. Ikke mat og ingen drikke gjør noe med humøret og blodsukkernivået. Ikke lov å røyke, heller .. og alle som prøver å stumpe siggen, vet at det ikke bidrar til sinnets munterhet… og når man ikke kan tillate seg litt sex … ja, det kan være dråpen, det som får noen til å komme i tanker PST ikke synes er så hyggelige.
Nåvel, ramadan er over, vi kan puste lettet ut. Ingen har skutt homofile i Oslo sentrum, ingen selvmordsbombeaksjon på Eidsvolls plass og ingen har skåret hodet av Abid Raja, bare noen hverdagslige knivstikk hist og her i hovedstadens østlige regioner, men det er vi jo vant til …

… publiserte jeg – under tittelen Grandtante Tuttas imperativ – en liten tekst om Senter for ekstremismeforskning (C-REX) hvis formål er: Utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.
Nazier er no’ dritt, det er de fleste enige om, men etter hva jeg har bragt til kunnskap og mer enn antydet i tekst innledningsvis nevnt, er antallet høyreekstreme her til lands så lite at alle får ståplass på senterleder Anders Ravik Jupskås’ kontor (hvis han flytter ørlite på skrivebordet sitt). Ikke desto mindre: C-REX får – av Norges Forskningsråd – 10 millioner kroner årlig for å forske litt på denne lille, villfarne flokken.
C- REX utgjør to administrativt ansatte, 13 vitenskapelige ansatte, to vitenskapelige assistenter og 22 tilknyttede forskere. Det er 39 tilsammen og trolig flere enn det er høyreekstreme i Norge.
Joda, fint å holde et øye med sånne rabagaster, men behøves et helt institutt? Kanskje kunne man lagt ned C-REX og overført mandatet og en passelig pengesum attpå – la oss si 3 millioner kroner – til Forsvarets Forskningsinstitutt, som har en egen avdeling som arbeider med å kartlegge islamistisk terror og har gjort det siden 1999.
Jeg tror nok FFI kunne tatt på seg ekstrajobben med disse nynazigutta – og kanskje et par jenter – og slik kunne man spart sju millioner kroner årlig. Måtehold i pengesaker ække til å kimse ad; Norge må bruke mindre penger på tant og fjas og mer på forsvar, sikkerhet, forskning og industriutvikling.
På samme måte som det er artig å entre hjemmesiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforsking, er det gøy å se litt på hva C-REX driver med. Her er masse å lese, og man kan ikke annet enn stoppe ved en tekst skrevet av Lars Erik Berntzen og Astrid Hauge Rambøl, under tittelen What is Islamophobia?. Skriftstykket måler drøyt én meter i lengde (målt med tommestokk på min laptop) og begynner slik:
“Islamofobi er den mest brukte termen for beskrivelse av fordommer, negative følelser og fiendtlig innstilling til islam og muslimer.”
Berntzen og Rambøl henviser til Erich Bleich, professor ved privateide Middlebury College i Vermont, som – invitert til Norge av Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning – i juni 2016 holdt foredrag og plasserte likhetstegn mellom begrepene islamofobi og rasisme.
Overraskende at samfunnsforskere – heri inkludert C-REX – opererer med termen islamofobi, som ble alminneliggjort blant samfunnsforskere og muslimer en gang på 90-tallet, etter at den britiske tenketanken Runnymede Trust publiserte rapporten med den ganske insisterende tittelen Islamophobia – a challenge to us all.
Jeg sendte en mail til C-Rex-leder Jupskås og stilte spørsmålet om han som senterleder står inne for Berntzens og Rambøls tekst om islamofobi. Han svarte: “Som redaktør av kompendiet hvor denne teksten står, mener jeg naturligvis at den tilfredsstiller faglige krav.”

Underlig begrep, islamofobi. Litt rufsete. Fobiske angstlidelser er samlebetegnelse for irrasjonelle angstlidelser kodet F40 i ICD, et klassifiserings- og diagnosesystem utarbeidet og jevnlig oppdatert av Verdens helseorganisasjon, som kreativt innforlivet i islam utleder: Frykt og/eller avstandstagen til islam er en sinnslidelse forårsaket av omseggripende vrangforestillinger.
Den norske forskeren Cora Alexa Døving – som blant annet har forsket på pakistanske gravferdsritualer i Norge – har omtalt islamofobi som «en systematisert og ideologisk form for fordomsproduksjon som underbygger redsler for, hat mot og diskriminering av muslimer, eller de som oppfattes som muslimer.”
Store norske leksikon, ved Øyvind Strømmen, skriver innledningsvis dette om islamofobi: “Islamofobi er et begrep benyttet om anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda, tilsvarende antisemittisme slik det benyttes om jødehat.”
Felles for alle definisjoner av islamofobi er ordet fordommer, som i følge vanlig oppfatning er forestillinger basert på kunnskapsløshet og fri fantasi. Av dette følger at alle som på et eller annet nivå frykter, misliker eller simpelthen hater islam, er dumme, primitive, uvitende … og litt syke.
Islamofobi er irrasjonelt, mener noen … enkelte hist og her går ikke av veien for å oppheve virkeligheten og hevder at islam er fredens religion. António Guterres ble FNs generalsekretær i 2017, tre år senere uttalte han at kampen mot islamofobi er hans førsteprioritet. I 2021 proklamerte han 15. mars som årviss dag for bekjempelse av islamofobi. Splitte mine bramseil … det er i dag, det.

Guterres synes ikke vi skal være så opptatt av alle som er drept i islams navn, men la oss likevel unne oss et tilbakeblikk:
New York, 11. september 2001, 2977 mennesker drept … Madrid, 2004 – 191 drept … London, 2005 – 52 drept … Paris, 2015 – 130 drept … Nice, 2016 – 86 drept … Brüssel, 2016 – 35 drept … Berlin, 2016 – 12 drept … Manchester, 2017 – 22 drept … Barcelona, 2017 – 13 drept.
FN ber oss ikke tenke så mye på at muslimer ikke er så betatt av konseptet ytringsfrihet, som i januar 2015 utløste angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo – 12 drept… og i 2020 ble den franske ungdomsskolelæreren Samuel Paty halshugget på åpen gate fordi han i undervisningsøyemed hadde vist frem noen Muhammed-tegninger.
FN synes ikke vi skal minnes Theo van Gogh, som ble knivdrept i 2004 fordi han hadde produsert en islamkritisk film. Glemmes bør også det britiske parlamentsmedlemmet David Anthony Andrew Amess, som 2021 ble knivdrept av en muslim, fordi han støttet bombing av IS i Syria.
FN synes ikke vi skal tenke så mye på Lee Rigby, som i 2013 ble angrepet av to muslimer i det han krysset en gate i London. Kniver og kjøttøks. Rigby ble drept, halvveis halshugget. Han hadde ikke gjort annet enn å være soldat i den britiske hæren.
De som er tørre bak øra husker sikkert den gangen i 1989 da henimot 4000 muslimer hoiet og skrek i Oslos gater og krevde at Salman Rushdies bok Sataniske vers ikke måtte utgis i Norge. Forlagssjef William Nygaard tok ikke kravet til følge og utga boken i 1993. Høsten samme år ble Nygård ble skutt utenfor sitt hjem. Tre skudd, han overlevde såvidt.
Salman Rushdie selv – ja, han har levet med politibeskyttelse siden 1989, da Iran offentliggjorde fatwa og oppfordret alle muslimer i hele verden til å avlive ham. Som noen prøvde på sommeren 2022. Rushdie var tilstede ved et litteraturarrangement i delstaten New York, i regi av Chautauqua Institution. På vei til podiet ble han angrepet av en muslim, som stakk i hals og mage. Full fart til sykehus. Rushdie i koma. Han overlevde, men mistet synet på høyre øye.
Flaks hadde ikke to personer utenfor London Pub i Oslo, 25. juni samme år. Zaniar Matapour ropte allahu akhbar, skjøt og drepte dem. 21 ble skadet … og nå er det blitt svært populært blant muslimer i Tyskland å kjøre bil i full fart inn i menneskemengder – med sikte på å drepe flest mulig.
Vel vel, man kunne skrevet tjukke bøker om terror utført av muslimer, og la oss ærlige.. islamofobi er meeeget rasjonelt. Islam er ufrihet, tvang, totalitarisme og på samme måte som nazisme og kommunisme, ender det gjerne med død og pine. Min forlengst henfarne grandonkel Albert hevdet at islam er å ligne med ren gift, verre enn kaliumcyanid på avveie.
Islamofobi er en tøyseterm, men er det mulig å gjør den bedre, mer forståelig? Vel, først kan man jo fornorske litt og nappe ut sjette bokstav: Islamfobi.
Det gir umiddelbart to betydninger:
1) Sterk aversjon mot islam og frykt for hvilken påvirkning denne religionen/ideologien har på vestlige verdier og levesett.
2) Avståelse fra minste lille ansats til islamkritikk, begrunnet med frykt for represalier, utestengning, tap av sosial aktelse. Islam er jo et tema så betent at ord anbefales veiet på elektronvekt.
Høyst rasjonelle holdninger, begge to. Selv liker jeg denne definisjonen: Islamfobi er en tilstand hos et menneske som vet mer om islam enn muslimer og Palestinakomiteen liker.
Anyway … alle muslimer er svært glade i begrepet islamofobi, det funker som abrakadabra i alle tilløp til islamkritikk. Hertil må nevnes den ikke så vestligorienterte og svært kriminelle Arfan Bhatti, som i 2023 ble begjært utlevert fra Pakistan, etter terrorsiktelse i forbindelse med hans venn Matapours skyting nevnt ovenfor.
Bhatti ble meget fortørnet. Han syntes utleveringsbegjæringen var i stiveste laget og fremstilte seg selv som offer for “norske myndigheters islamofobi” … eller som Erik Bleich kunne sagt: Norsk statsrasisme.