Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket alt brennevinet jeg hadde i huset, var jeg i så godt lune at jeg gadd løfte telefonen. Undertiden går Ralf rett på sak:
– Hvor syk er den gutten, egentlig?

– De omtaler denne gutten som “antatt alvorlig syk”. Det betyr jo at man ikke vet om han er syk.
– Var det ikke noe med cystisk fibrose?
– Noen sier det, andre sier noe annet og UD og regjeringen vil ikke si noe noe som helst. Guttens tilstand er en statshemmelighet.
– Ja ja…
– Alle bønder som har kjørt høyvogn, vet at liten tue kan veltes stort lass, men nå er det blitt slik at liten gutt kan splitte en hel regjering og forårsake masse baluba. Dessuten er det ikke gratis å rigge opp en tilbakeføringsoperasjon fra Syria. Noen mener at guttens tilstand har alminnelig interesse og bør offentliggjøres.
– Joda, men gutten er uskyldig. Moren derimot, er koko. Først gifter hun seg med en gæærn terrorist og blir gravid, og når han går på snørra i ørkenen og dævver, slår hun seg sammen med en annen gæærn terrorist og får barn med ham, også…og ingen vet hvor han er.  Gudbedre… noe særlig dummere enn den dama er det nesten ikke mulig å bli.
– Det var nesten ordrett det jeg sa på lærerværelset i går.
– Hæææ???
– Alle var tilstede, rektor inkludert. Det ble lurveleven. Det er jo bare damer på skolen, inkludert han som underviser i KRLE- faget.
– Du slette tid.
– Hun som er undervisningsinspektør og har gått helt om for østrogen og går på afrikansk dansekurs og er medlem av Palestinakomiteen… hun klikket helt og beskyldte meg for hyperrasisme og altoverskyggende islamofobi.
– Du og du..
– Jeg hadde jo bare påpekt usikkerhet knyttet til guttens helsetilstand og at moren er en ansvarsløs terrortøs.
– Hehehehe… at du ikke lærer, hvor lenge har du vært lærer nå?
– Innpå 30 år… og jeg har litt erfaring med foreldre som sier at ungene er syke fordi de har lyst til å strekke helgen litt i begge ender..
– Jeg må le… er det greit?
– For all del.