Litt av en friskus, denne Zaniar Matapour. Med hele trynet gjengrodd av ganske ekkelt skjegg sitter han helt taus på tiltalebenken. Han nekter å forklare seg. Ingen tegn til minste snev av anger. Han nekter straffskyld. Nekter å reise seg for retten….men han skapte rettshistorie da han på rettens første dag ville belære dommeren om hva som sømmer seg i den muslimske fastemåneden:
“Hvorfor gjennomføres dette opplegget under ramadan og fredager som er svært viktige for muslimer samtidig som det er pause under jødiske og kristne merkedager som lørdag og søndag for eksempel påske?”

Jeg måtte nesten le… ikke bare nesten. Jeg lo. Kanskje tror Matapour at sentrale aktører i Oslo tingrett er rammet av den fæle lidelsen som muslimer ynder å benevne islamofobi. Jeg for min del tror retten har berammet saken i henhold til straffeprosessloven, og i den er ikke ramadan nevnt.
Litt morsomt er det imidlertid, at omstendighetene stablet seg således at rettssaken startet to dager inn i fasten. Den skal vare ut hele denne hellige tiden og vel så det. Matapour skal sitte i Oslo tingrett mens resten av muslimene her til lands feirer id. Saken tar ikke slutt før 16. mai… og det er bra, for da skal vi som er glade i Norge forberede oss til dagen etter – som representerer omtrent det stikk motsatte av det Matapour står for.
Ramadan gjør meg nervøs, hvert år. Muslimene påfører seg spiseforstyrrelser, de spiser bare når de ikke kan skjelne en hvit tråd fra en svart, hvilket ikke er i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd.
Uten mat og drikke duger hjernen ikke, sies det muntert blant kostholdseksperter som er gla’ i rim .. og det er no’ i det. Blodsukkeret synker som en skiftenøkkel, humøret blir uggent og etterhånden må en påregne kognitiv svikt.
Dårlig humør, redusert hjerneaktivitet og islamsk tro .. ehh… ugrei kombinasjon, som lett kan medføre at noen kommer helt ut av kurs, anskaffer en selvmordsvest og sprenger seg selv og et par snes uskyldige, sakesløse medmennesker flere hundre meter opp i vårluften.
Nåvel, la oss håpe det beste. Vi får trøste oss med at mange muslimer driter i fasten og stapper i seg kebab i smug og dølgsmål.