Da jeg leste et sted at Taliban kommer til Norge, tenkte jeg: Hva faen … invitere en gjeng klin gærne voldsmenn som går omkring med AK47 og selvmordsvester, hater kvinner, skjærer av hoder og vil styre Afghanistan etter retningslinjer etablert av en pedo som dævva for 1390 år siden.
Er det slik fatt at norske myndigheter vil vise gjestfrihet, humanitær styrke, dialogvilje og sende fillefransene tilbake til Afghanistan med et fett beløp til fri disposisjon og derigjennom få Norge til å fremstå som snillest av de snille i en slem verden.
Jeg var ganske betenkt, helt til jeg begynte å tenke meg grundig om … kan det tenkes at norske myndigheter har innsett tradisjonell bistands lave virkningsgrad og har utviklet en kliss ny strategi for fremtidig bistandspolitikk? Har statsminister Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt begynt å tenke nytt:
La dem komme til oss, vi spanderer flyreisen og installerer Taliban på Soria Moria hotell, med utsøkte rom, myke madrasser, boblebad, svømmebasseng, frokost på sengen, de fineste middagsretter … tar dem med til Ferner Jacobsen og gir dem skikkelige klær. Vi viser dem omkring i Holmenkollen skianlegg, guider dem rundt på Stortinget og i Eidsvollsbygningen, lar dem bla i Grunnloven av 1814, forteller om Hans Nielsen Hauge, Einar Gerhardsen og Gro Harlem Brundtland, besøker Munch-museet, arrangerer skitur til Kikut med nistepakke og KvikkLunsj i sekken, kino og teater og opera … gir dem en solid dose vestlige verdier og kjører et intensivt demokratikveldskurs med vekt på maktfordelingsprinsippet, ytringsfrihet og kvinners rettigheter.
Når Taliban ser hvor fint vi har stelt oss i Norge, vil de straks forstå at de umiddelbart må annamme den norske samfunnsmodellen og kutte ut den barnslige troen på at Allah fikser alt og erkjenne den grenseløse dårskapen ved å styre et land med Koranen og hadithene som eneste rettesnor.
Besnærende tanker. Fiffig konsept. Funker sikkert.
NY GIV
2 kommentarer
What could possibly go wrong, Dølo? Når Talibaneren får se den fantastiske samfunnsstrukturen Norge er bygget på, vil de øyeblikkelig forstå at å holde på med dette Muhammed og Allah-greiene bare er tull og tøys. De vil nok sporenstreks åpne opp for både tankefrihet og religionsfrihet og kvinnens plass vil ikke lenger være blant de usynlige. Homser skal slettes ikke hives ut fra høye bygg, ingen skal tortureres etter mullaers forgodtbefinnende eller avrettes på stedet, kritikere og opponenter skal få leve og svinekjøtt skal øyeblikkelig tilbys på alle restauranter. Opium, bomber og terrorister som Afghanistans fremste eksportvare skal byttes ut med forsoning og nestekjærlighet dagen lang. Jeg mener, Norge har jo lange tradisjoner for å drive med fred og godhet og å tenke på alle andre enn sin egen befolkning. En befolkning som skal vite sin plass og har å være umælende skaffedyr slik at våre gode, flinke og velmenende politikere har nok penger til rådighet for alle andre enn sin egen befolkning. Like lange tradisjoner har Norge også med å ikke lykkes med noe som helst fredsskapende arbeid noe som helst sted. Og Allah skal vite at de ikke har manglet på iherdige forsøk. Bare forsøk å si navnet Solheim på Sri Lanka om du tørr. Det er jo selvsagt alle de andre som er tilbakestående som ikke vil ha den fremste eksportvaren Norge kan tilby: Den Norske Modellen. Dette er nøyaktig like suksessrik som norsk utviklingshjelp. Som kjent har den feilet i å utviklet noe som helst bortsett fra despoters grådighet. Men nå som denne utenriksministeren vi holder oss med for tiden har oppdaget at utenfor henne egen vesle boble var det slett ingen som hadde noen forståelse for dette stuntet, har også hun gitt opp å snakke med Talibaneren. Eller kanskje har det gått opp for henne at Talibaneren ikke gadd å høre på henne siden hun er kvinne? Spørsmålet koker egentlig bare ned til hvor mye dette kommer til å koste oss. Ikke godt å si, men siden Norge kun har en drøy uke igjen av formannskapet i Sikkerhetsrådet og ingenting å vise til bortsett fra avviste resolusjoner og spott og spe, måtte hun jo finne på noe. Rent statistisk må jo norske do-gooders en eller annen gang få til noe fred. Bare de får holde på lenge nok. Under krigene på Balkan forsøkte tidligere fredsmekler Stoltenberg d.e. å overbevise Milošević om den norske modellens fortreffelighet. Den aldrende sosialisten kunne meddele at Norge og Sverige var i krig på 1600-tallet, men lever i dag i fred og fordragelighet selv om Norge måtte avstå store landområder, bl.a. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen. Milošević viste særdeles lite forståelse ved å replisere tørt: Og hva skal dere gjør med det?
Kloke ord, igjen .. og morsomme betraktninger om Norges plass i verden. Jeg visste ikke om replikkvekslingen mellom Stoltenberg og Milošević … artig!