I disse dager minnes vi begynnelsen på den store og omseggripende karikaturstriden. Alt begynte med Jyllands-Posten, som 30. september 2005 publiserte tolv tegninger av den ganske ekle profeten Muhammed. Det ble uggen stemning i Danmark.
Ikke lenge etter trykket Aftenposten en faksimile av disse tegningene. Dagbladet gjorde det samme. Ingen dramatikk.
Den 10. januar 2006 trykket den norske avisen Magazinet en aktualitet vedrørende ytringsfrihet, med utgangspunkt i Jyllands-Postens Muhammed-tegninger, under tittelen Ytringsfriheten er truet. Men hvordan illustrere oppslaget? En elg i solnedgang som drikker fra et stille tjern langt pokkerivold inni Finnskogen? Et stilleben av et eple og en pære på et umbrafarget bord med skjeve bein? Nei, med faksimile av Jyllands-Postens karikaturtegninger. Selvsagt.
Da ble det bråk, et helvetes lurveleven. Magazinets redaktør, Vebjørn Selbekk, ble rikskjendis i løpet av nesten ingen tid og: Hatobjekt for alle muslimer i Norge og en hel haug andre muslimer rundt om i verden, især Midt-Østen.
Drapstrusler i overdådig antall. Selbekk hadde ikke lyst til å få halsen skåret over av en klinkokosmuslim. Han og hans familie gikk i dekning.
Redaktør Selbekk følte seg ganske alene i verden. Ikke mye støtte å fra noen kanter. Mye taushet. Noen stakk fingeren i været og vendte kappen i henhold til vindretningen, slik som tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik:
“Denne handlingen vitner om mangelfull respekt for islam, og for det muslimer holder hellig.”
I Midt-Østen gikk muslimene amok. Både den norske og danske ambassaden i Damaskus ble stukket i brann. Det bredte seg et hat så tjukt og farlig som bare muslimer kan tilvirke.
Statsminister Jens Stoltenberg ga sin utenriksminister carte blanche. Om å gjøre å roe gemyttene, koste hva det koste ville. Jonas Gahr Støre gikk til verket.
Han fortalte de gærne muslimene i inn- og utland at Vebjørn Selbekk var en kristen ekstremist og at det var jaggu leit at Norge har en slik fæl redaktør, som ikke har noe respekt for dere muslimer og deres tro. Beklager, beklager, beklager..
Støre ga Selbekk skylda for alt det inntrufne og gikk ikke av veien for å lyve litt på Dagsrevyen. Han sa at Magazinet var den eneste norske publikasjonen som hadde publisert disse tegningene. Jada, Støre har ved flere anledninger løyet glatt og uten blygsel. Det faller ham lett og helt naturlig.
Støre og Stoltenberg forrådte sin landsmann Vebjørn Selbekk og sviktet norske verdier, herunder ytringsfriheten. Litt Quisling-stil over det hele.
Hva nå, tyve år etter? Hvem vant, eller hva vant? Svaret er selvsagt rettroende og voldelige muslimer. De skremte vettet av oss. Islamkritikk er et risikoforetagende, og ingen avistegner i Norge er inne på tanken om å lage en billedlig fremstilling av profeten Muhammed .. man vil jo nødig bli av med hodet sitt. Frykt funker, terror virker, muslimene vant.
Hertil kan nevnes Finn Graff, Dagbladet-tegneren som i det minste innrømmet at han ikke turte nærme seg et slikt vågestykke.
Jeg har litt dårlig samvittighet overfor Graff. Jeg misbrukte ham litt i en tegning jeg lagde for noen år siden, i anledning en tegnekonkurranse for medlemmene i Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og Røff Islamkritikk og dagstadig Opprettholder Minnet om den Ærerike Dikter Arnulf Øverland, forkortet: FfAshYHoigaVflBoRIodOModÆDAØ.
Ettersom jeg er formann i denne foreningen, gjorde jeg alt for å vinne konkurransen … listig manipulasjon og bestikkelser av groveste sort. Fånyttes. Jeg måtte nøye meg med andreplass. Denne tegningen vant:
