Det er mildt, trykket er 777 mm kvikksølv. Praktisk talt sommer, og sommer er reprisetid. Det er no’ alle vet… og ettersom det er samenes nasjonaldag i dag, bringer jeg en reprise fra 2018, nøkternt og måteholdent redigert:
EN JOIK TAR FAEN MEG ALDRI SLUTT
Samefolket er på hugget som aldri før. Formodentlig feirer de dagen stivpyntet i fargerike kofter og raffe kommager, fullt kjør med reinsdyrtelling, arealoppmåling, kanskje litt trolldom og tromming utpå kvelden og røff og volumsterk joik henimot midnatt.
Jepp, joik er helt sentral i samisk kultur .. og der det er joik, er det også sterk drikk. Ikke uvanlig oppfatning at joiken oppsto av sanseløs fyll. Joiken ledsages sjelden av tekst, og lydene er så runde og åpne at hvilken fyllik som helst – uansett promille – kan få til lydbølger som ljomer og dundrer utover vidda og skremmer vettet av små, sakesløse reinsdyrkalver.
Ingen vet nøyaktig når joiken oppsto på Finnmarksvidda, men man antar at det var omtrent på den tiden da brennevin ble tilgjengelig vidt omkring. En og annen hevder at utøvelsen av joik opp gjennom historien har korrelert med prisene på sukker og gjær. Noen hist og her, med bachelorgrad i kunsthistorie, vil fnyse foraktelig og hevde at fyll er fyll, kunst er kunst og joik bare fyllerør.
Vel, faktum er at all kunst og kultur av betydning er oppstått i fylla. Alle vet at de aller beste kunstnerne opp gjennom historien var noen fæle, durkdrevne fyllefanter.
Ta Russland og dets rike kunsthistorie, ingen russer er edru lenger enn 20 minutter ad gangen. Se på Edvard Munch og Vincent van Gogh… og Knut Hamsun, som drakk seg dritings straks han hadde mottatt Nobels litteraturpris i Stockholm, 1920… og våknet dagen etter, helt desorientert i full gallamundur, på Grand Hotel Royal, rom 317.
Bjørnstjerne Bjørnson vant samme pris 17 år tidligere. Han var visst ikke helt edru, han heller. Winston Churchill ble tildelt Nobelprisen i litteratur. Hva mer er: Han vant en hel krig – i fylla. Hemingway var tørst som bare det og det eneste som fikk ham til å korke flaska, var en haglladning midt i trynet.
Jens Bjørneboe drakk seg nesten spent ihjæl og fetteren hans, André Bjerke, gikk sjelden av veien for et glass, for å si det mildt… og hva med alle musikerne? Mange av dem husker ikke en dritt fra unge år. Keith Richards pleide drikke mer whisky på en uke enn gjennomsnittsmenn greier i løpet av et helt liv. Vår egen Kenneth Sivertsen, gennnial kar …. ja, nokså tørst.
En av mine favoritter er Charles Bukowski. Noen har sagt at han helte i seg flere Vodka Seven enn antallet sandkorn på stranda bare noen flaskekast fra kåken hans i San Pedro, Los Angeles.
Så bare hold snavla, slutt å kødde med samer som joiker, for:
Joik har større kraft enn krutt
Sámiid Ædnan
Førr en joik tar aldri slutt…
.. hvertfall ikke før utpå da’n i morra…
