Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Jeg tenker at utenriksminister Anniken Huitfeldt er så flink, jeg.
– Ja, hun har fått til en viktig avtale, tenker jeg.
– Ååå?
– På sikkerhetskonferansen i München sist helg. Hun fikk god tone med Pakistans utenriksminister, og de to gjorde en skikkelig viktig avtale, tenker jeg. De ble enige om å bekjempe islamofobi.
– I Pakistan, det trengs vel ikke? Pakistanere er jo muslimer, alle sammen.
– Nei, i Norge.
– Ååå .. ja, jeg skjønner. En unilateral avtale.
– Hææ??
– De fleste avtaler i verden er jo bilaterale. Hjemme hos meg er jeg og mannen min begge enige om at jeg skal på jentetur til Lanzarote to ganger i året, mens han er hjemme og passer hunden vår.
– Ehh…
– Ja, jeg tenker på en måte at Huitfeldt kanskje burde fått med i avtalen at Pakistan bør se på blasfemilovgivingen sin og slutte å drepe folk som ikke tror på Muhammed. Ta og gi, tenker jeg.
– Neinei, det er rasistisk. Kritikk av andres kulturer er rasisme, kulturrasisme. Det står svart på hvitt i Store norske leksikon. Du vil vel ikke være rasist?
– Neinei, selvsagt ikke. Jeg bare..
– … jeg regner med at Huitfeldt tar grep nå. Holdningskampanjer er bra, tenker jeg. Husker du SOS Rasismes fine slagord, Ikke mobb kameraten min.
– Hva var det med SOS Rasisme, ble ikke den organisasjonen oppløst, etter masse juks og sånn? Noen ble dømt, tror jeg.
– Husker ikke, men jeg har vært lærer i 40 år, og jeg tenker at holdningsskapende arbeid må starte i grunnskolen. IsIamofobi må inn i læreplanen, som eget fag, tenker jeg.
– Valgfag, da?
– Nei, obligatorisk.
