Ikke godt å si hvor lenge vi har ham. Han er like gammel som faren hans var da han døde og to år eldre enn farfar da han mistet puls og stoffskifte.
En bra mann. Jovvvial, blid, morsom og kul. Jeg tror det norske folk holder meget av ham. Han har vært kongen vår i 33 år og gjort en førsteklasses jobb, men han nærmer seg kongsgjernings slutt. Trist som faen, men sant.
Kong Harald hadde fortjent å slappe av, sitte ved favorittpeisen sin på Kongsseter’n og lese en god bok, nippe til en dobbel whisky, være helt bekymringsløs, glede seg over at Norges kongehus står støtt som Dovre, i trygg i forvissning om at Se og Hør ikke har annet kongestoff å publisere enn hva slags kjoler kone og svigerdatter velger å iføre seg ved festlige anledninger.
Kong Harald er en mann som liker å holde seg orientert. Hvis han vil holde seg oppdatert om de nære ting, leser han nok Se og Hør, som her om dagen bragte denne nyhetstittelen om svigersønn Durek: Jeg skulle aldri sugd ham
Gamle menn er ofte konservative, og mange av dem er ikke overstadig betatt av konseptet kukksuging menn imellom. Kan godt tenkes at kong Harald er blant dem.
Han var nok heller ikke så begeistret da Durek for noen år siden, via sin podcast, fortalte alle om sin vane med å råknulle sin Märtha i timevis … uten hverken komme, eller gå.
Ingen pappa liker å høre sin datter omtalt slik. Durek Verrett er forrykt, svigersønn fra helvete, en sikker og henimot utømmelig kilde til ekstremt dårlige nyheter. Kong Harald er maktesløs. Han kan bare sitte der og gremme seg over en datter som ikke hadde vett nok til å inngå ekteskap med en åndsfrisk, normalt fungerende mann oppvokst i et noenlunde møblert hjem.
Ikke sikkert kongen er så fornøyd med sønnen sin heller. Kanskje stiller han seg tvilende til kronprinsens dømmekraft og synes det er vanskelig å forsone seg med at Haakon falt for en blond alenemor på Quartfestivalen i 1999.
Kongen tenker kanskje at Haakon heller burde funnet seg en dannet og søt pike, godt oppdratt, uten barn, fra hovedstadens bedre strøk – slik hans selv gjorde.
Lille Marius var litt av et sjarmtroll den gangen, nå er han et monster. En hardkokt kriminell, som ikke går av veien for å banke opp damer, true folk på livet, rappe motorkjøretøyer, råkjøre, bruke masse narkotika og arrangere heidundrede fyllefester på Skaugum, med gjester som rapper sølvtøy fra kronprinsparets private bolig. Trolig har det ikke vært så mye hurlumhei på Skaugum siden Reichskommisar Terboven bodde der i perioden 1940-45.
Kongen undres nok på hva som skjedde 4. august, og hvor ble det av simkortet til Marius’ mobiltelefon? Da svigerdatteren fikk vite at politiet var på vei for å arrestere sønnen hennes, løp hun straks over til Marius’ bolig og ga seg til å rydde i hu og hast – mens hennes tungt kriminelle sønn sto i dusjen.
Da politiet kom, var Marius Borg Høibys simkort fjernet fra hans mobiltelefon, gitt. Sporløst borte. Høiby avviser å ha fjernet no’ simkort. Så hvem gjorde det? Et mysterium.
Er kongen fly forbanna, fordi det han har jobbet målrettet for i 33 år er sabotert av en gjeng drittunger? Kanskje. Uansett, han har litt av hvert å tenke på. La oss håpe han gjør noen grep og får litt orden i huset sitt før han flytter til Akershus slott, inn i en sarkofag designet av Snøhetta.
