Hjernen er en underlig dings. Forleden dag slo en tanke meg, uten forvarsel: Bør jeg kjøpe tøymykner?
Jeg ble ganske forferdet. Sjokkert. Jeg har aldri brukt tøymykner. Aldri. Hvorfra kom denne innskytelsen? Etter flere sekunders intens tenkning, var jeg like klok og mer enn ganske forvirret.
Etter en natts drømmer hadde dette tankefrøet spiret og vokst seg til en plante: Er jeg blitt homo?
Det er da ganske spesielt for en voksen, heterofil mann å komme i tanker om å kjøpe tøymykner.
Ettersom det ikke er lenge siden sommeren og sommer er reprisetid – det vet alle – republiserer jeg en liten tekst nedtastet for noen år siden:
HOMO?
Her en dag ryddet jeg og tørket litt støv, kildesorterte søppel, støvsugde, kjøpte roser og puttet dem i en vase med vann.
Jeg ble nokså overrasket … og urolig. Var redd jeg var blitt homo? Jeg oppsøkte fastlegen og sa:
– Jeg frykter at jeg kan ha blitt homo.
– Du slette tid, la meg høre…
Jeg redegjorde kort for mine hjemlige sysler noen dager før.
– Hmmm … ikke bra. Dette er ikke mitt fagfelt, men jeg vet folk sjelden blir homo i din alder. Vanligvis oppdager man sånt langt tidligere, oftest i puberteten. Du ventet besøk, sier du… javel, det er jo formildende omstendighet. Vel vel, vi får snakke om det. Jeg har en test, utviklet ved Harvard på 60-tallet, som jeg har flikket litt på. Jeg stiller deg noen spørsmål. Du skal ikke tenke noe særlig, bare svare så fort du kan.
– Ok.
– Rosa, eller blått. Hva foretrekker du?
– Blått.
– Brad Pitt, eller Angelina Jolie.
– Jolie.
– Du jukser ikke?
– Nei.
– Ford, eller Fiat.
– Ford.
– Amy Winehouse, eller Metallica?
– Winehouse.
– Hva er dette, sa doktor’n og viste et fotografi av en innretning tilvirket i aluminium.
– En dobbel Weber-forgasser… 45 mm, tror jeg. Passer til mange gamle biler.
– Bra. Hest, eller traktor?
– Traktor.
– Har du overrasket deg selv ved kjøpe skjorter med mye mønster og farger og sånn i det siste?
– Nei.
– Hva med woke og mange slags kjønn og klima og sånn. Opptatt av det?
– Nei.
– Biff, eller bønner?
– Biff.
– Øl og fenalår er ennå bærebjelken i kostholdet ditt?
– Jepp.
– Du har ikke begynt å drikke hvitvin?
– Niks.
– Men du får av og til for deg at du skal rydde og pynte hjemme?
– Det har hendt.
– Hmmm… jeg tror du er utenfor fare, sa han og bøyde seg frem, strøk meg over underarmen og sa:
– Jeg er jo ganske kjekk av meg, hva føler du nå?
– Ingenting.
– Bra! Jeg tror du kan slappe av. Skulle du helt uten videre få lyst til å plukke blåveis til våren, får du komme tilbake.
– Tusen takk, doktor. Virkelig snilt av deg å hjelpe meg.
*dævver!!*
(Jeg kan dessuten berolige deg med at mine kompiser unisont sverger til skyllemiddel fordi dette sparer de for at det langt stivere ubehandlede tøyet *jeg siterer* “gir gnagsår på balla” primært, i tillegg til at genserne skaper irritasjon på halsen etter barbering, og ikke minst at olabuksene blir så stive at de blir gående som ei kjerring)
Du har virkelig et blomstrende ordvalg og talende beskrivelser av det meste! Første besøk på bloggen din, men absolutt ikke det siste! Et friskt pust av ærlige meninger og ditto faktaopplysninger. All ære til deg! Og…. profilbildet med røyk og whisky tilstedeværende – priceless. Jippi!
🙂