Gitte ringte nettopp. Uansett tilstand, løfter jeg telefonen når hun ringer:
– Burde jeg?
– Nei, med mindre du har lyst til å se 100 fitter på trøkk.
– Åååå…
– Stabler av indre og ytre kjønnslepper.
– Åååå…
– Haugevis av klitoriser
– Åååå..
– Hadde det vært teknisk mulig for VG å legge ved duftinntrykk til sakene sine, hadde det stinket som i den fæle fiskebutikken jeg som barn måtte være med mor inn i.
– Ååååå…
– Ro deg ned, det er en plussak og du har aldri mynter i bukselommene dine.
– Ehh… nei..
– Men jeg har tenkt på en ting.
– Åååå?
– Hvorfor er det helt ålreit å trykke hundre glufser i Norges største avis, men kvinner blir skaket og rystet i de aller innerste deler av sjelen og må til psykolog etter å ha mottatt én dick pic på mobilen sin?
– Ehh…
– Selvsagt vet du ikke det, men dette kan fungere… som onaniservice.
– Åååå?
– Tenk på unge tenåringsgutter med kjipe foreldre som stenger pornosider ute fra hjemmets datamaskiner…
Hehe; du får være glad Gitte ikke fikk med seg Polyester… Den filmen så jeg da den kom til Norge i 1982 – og alle fikk utlevert duftkort. Sto det 8 i øverste hjørne var det bare å skrape på kortet og kjenne duften av scenen som ble vist. Jeg husker ikke hvor mange felt det var på skrapekortet, men vi var ganske ugne helle gjengen – og i stede for å dra på byen dro vi hjem. Den kvelden var det stille, veldig stille, på trikken hjem.
God helg!
Gitte er ganske røff, men den filmen ville kanskje vært i meste laget:)