Den store pandemien blant bikkjer er avlyst, den var visst ikke så farlig allikevel. En avis bragte denne gla’nyheten her om dagen:
NÅ KAN HUNDENE SNUSE PÅ HVERANDRE IGJEN.
Hyggelig det, men alle vet hvor hundene snuser hverandre. I ræva.

Bikkjer bruker ikke dopapir. De krøker seg sammen hvor det skal være og driter, ferdig med det. Etterpå får de masse ros av eierne sine, som synes det er helt fabelaktig at bikkja driter ute i stedet for inne.
Bikkja tar seg kanskje en liten jafs av sin egen og ennå varme bæsj, og hopper ellevill av lykke opp og slikker eieren i ansiktet, og alt er bare kos og idyll.
Så går de videre, og de treffer ei annen bikkje som kanskje også nettopp har driti en drøy rugg, og som sikkert har slikket sin eier i ansiktet.
De to bikkjene snuser hverandre i ræva mens eierne slår av en liten bikkjeprat og kanskje håndhilser..
Sett hen til denne praksisen, er det et Guds under at det ikke er bikkjeeierne som blir syke, dør og må legges på stålkalde obduksjonsbord rundt forbi i norske sykehus.
Men noen lurer kanskje på hvorfra denne underlige rumpesnuseskikken blant bikkjer kommer:
En dag omtrent ved tidenes morgen møttes alle bikkjer i hele verden til en konferanse der de skulle diskutere bærekraftige regler for mellombikkjelig adferd. Noen ville ha slutt på at man beit hverandre i balla, andre ønsket restriksjoner mot unødvendig høy bjeffing og ei og annen bikkje mente at det var altfor få pinner i verden.
Møterommet var rent og pent og ordstyrerbikkja foreslo at alle skulle løpe ut og legge fra seg rasshølene sine, slik at ingen skulle komme i skade for å dytte ut ei ruke på det pene og rene gulvet. Alle syntes det var en god idé og løp ut. De la fra seg rasshølene sine i sirlige rader og kanskje rekker.
Inn igjen. Mens møtet pågikk, blåste det opp til stiv kuling og vel så det fra de fleste kanter, og bakendene ble slengt rundt både hist og her og blandet seg sammen i et helvetes kaos.
Da bikkjene kom ut etter møtet, forsøkte de å finne igjen sin egen ræv i den svære haugen. Ingen lyktes, og siden den dagen har alle bikkjer i hele verden snust hverandre bak i håp om finne igjen sitt eget rasshøl…