Min eneste venn i hele verden ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde drukket et kjøkkenglass GT, var jeg i elevert lune og løftet telefonen på første klemt:
– Takk det samme. Gleder meg til lang sommerferie og fravær av kolleger og elever. Jeg trenger all mulig hvile og avkobling.
Her må innskytes at Ralf er lærer, og det har han alltid vært. Allerede for tyve år siden var han drittlei, og nå venter han bare på å bli pensjonist, slik at han kan unnslippe det han tidvis kaller dårskapens episenter.
– Jaja, men er det ikke bare å snu bunken og støtte deg til lang erfaring med å ignorere alle læreplanens gode intensjoner?
– Joda, men til høsten skal vi på rasismekurs…
– Antirasismekurs, formoder jeg.
– Jepp, vi har fått kursplanen. Det er to timer to kvelder i uka i to uker. Obligatorisk.
– Med eller uten friminutt?
– Vet ikke, men rektor er i fyr og flamme. Hun har i mange år gått på african culture-aftener der de slår på trommer, lager rar mat og danser og sånn. Hun vil forresten ikke tituleres hun lenger, hun foretrekker hen. Jeg lurer på om hun er i ferd med å skifte kjønn, eller no’… hun har fått svarte skjeggstubber på haka.
– Det kalles overgangsalder, Ralf.
– Anyway .. vi har fått informasjon om kurset, premisset er at alle hvite mennesker er rasister i kraft av en hvit overlegenhetsideologi så å si programmert inn i alle hvite menneskers arvestoff.
– Du slette tid.
– Videre heter det at hvite mennesker ikke er bevisst denne DNA-skavanken og har holdninger man ikke er klar over, og dermed opprettholder systematisk rasisme, men det skurrer litt..
– Ja..?
– Hvordan kan man systematisk opprettholde noe man ikke kjenner til?
– Nå pirker du fælt, Ralf.
– Jeg tror jeg vet hva dette kurset vil avlede
– Jeg lytter.
– Innvandrerelever vil slippe enda lettere unna vold mot lærere og medelever. Du vet, et knivstikk i ny og ne…
– Du tar sikte på bakerste pult på vindusrekka?
– Tror det..
