DEN FORLORNE HOMSE

Det er Pride …  mye spas og stas og kalas og regnbueflagg hist og regnbueflagg her og overalt innimellom. Noen vil endatil la det flagre i frisk bris over stortingsbygningen.
Det er blitt så mange homoseksuelle. Da jeg var ung, var alle heteroseksuelle .. bortsett fra Per Aabel, men han gjorde ikke noe stort nummer av det, og han fortalte ingen hva han drev med under krigen, da han oppholdt seg i London og fikk ballettundervisning.
Alle likte Aabel, især når han var på TV og fortalte eventyr av H.C. Andersen. Jeg tror aldri han vurderte å kutte ut Piken med svovelstikkene og i stedet fortelle alle TV-seerne at han var litt av en guttefut og ikke gikk av veien for litt røff og uforpliktende hankjønnsaktivitet i garderoben etter Holberg-forestillinger på Nationaltheatret.
Annerledes nå. Jeg har inntrykk av at det er flere homoseksuelle enn heteroseksuelle her i landet. Homoseksualitet er blitt svært moderne og henimot normativt.
Kanskje begynte det med komiker Sturla Berg-Johansen og hans suksess på Chat Noir i 2009, der han i løpet av forestillingen Damenes aften fortalte alle i salen at han var homofil … og fremkalte – i følge Dagbladet og VG – en kollektiv eufori så overdådig at alle i salen, klissvåte av tårer, kastet seg om halsen på hverandre og var på nippet til å hengi seg til spontansex med nærmeste person, uten nevneverdig hensyn til kjønn, alder og utseende. Folk var aldeles elleville, Berg-Johansens popularitet nådde et ekstremalpunkt.
Selv var jeg henimot venneløs den gangen, døtrene mine vurderte å skifte etternavn, moren min lot som hun ikke var hjemme når jeg ringte på, broren min tilbakeviste hardnakket alt snakk om at han ikke var enebarn og katten min lot som hun var aleneboende.
Ikke til å undres over at jeg tenkte: Jeg vil bli like populær som Berg-Johansen – jeg vil bli homo.
Jeg får begynne utvortes, tenkte jeg og kjøpte nye, fargerike skjorter, klippet håret og geléstylet det … jeg la meg til vanen å sitte mens jeg tisset, la om kostholdet til bare grønnsaker, linser, erter og bambusskudd … jeg sluttet med øldrikking og kjøpte dyre viner tilvirket i Italia. Jeg meldte meg på yogakurs, forsøkte å legge om ganglaget, kjøpte interiørmagasiner, dusjet og barberte meg hyppigere enn før og øvde inn sjarmant lesping.
Jeg begynte å se på menn på en annen og helt ny måte. Forsøkte meg med skjelmske og guttaktige blikk i retning ukjente menn overalt … i T-banevogner, på toget, i kassakøer, på gater, streder og torg.
Synd å si at jeg ikke gikk helhjertet inn for saken, men det buttet. Hjernen var ikke med på ferden. Den strittet imot… helhetero som den vel var og er. Ikke minste ansats til homoerotiske følelser. Det ble ikke bedre av at jeg hadde en løsaktig venninne som tidvis kom på besøk og ville kle av seg så snart hun var innenfor ytterdøren.
Vel, jeg måtte erkjenne prosjektets mislykkethet og avfinne meg med status hvit, halvgammel heteroseksuell mann, som jo ikke står høyt i kurs nuomstunder.
Jeg måtte bare finne meg i min grimme skjebne: Henslepe resten av mine dager som hetero.
Men Sturla Berg-Johansen … du store allstyrelse, han er litt av en luring. I 12 år har han seilt under falskt flagg og solet seg i glansen av forloren homoseksualitet … ikke bare er han sammen med en dame, han har til og med gjort magen hennes tykk. Sturla Berg-Johansen skal bli pappa. Fy for en sjarlatan…

4 kommentarer

    1. Glimrende problembeskrivelse, Dølo. Det finnes mennesker som til sin egen undergang saboterer sin tilværelse. Men vi kan også velge å se noe positivt for oss andre i dette. Det kunne da vært så enormt mye verre. En gang så jeg hr/fru/whatever (i disse bokstavtider) Pirelli-Benestad på T-banen. Ikke godt å si hva som hadde kommet ut av det hvis jeg var en liten tøysegutt. Men tilbake til eksempelet over. Tenk om du, nå i dine aller, aller beste år, plutselig skulle begynne med nattevåk med påfølgende søvnunderskudd, bleieskift med heller aparte odør, varme flasker med lokalt melket morsmelk, gulping fra vegg til vegg og den langsommelige prosessen oppdragelse i virkeligheten er. For ikke å snakk om å være utlevert til en skapning som fra naturen side er grunnleggende ustabil og til tider ikke vet hvilket ben som skal stås på. Og, som sagt, i disse ulvetider. Så vidt jeg har forstått har du da gjort din innsats på dette området. All grunn til å være tilfreds med tingenes tilstand, mener nå jeg. Ikke at jeg et øyeblikk tror innsatsen har blitt uttrykt noe i nærheten av å satt pris på. Det blir oss fedre generelt sjelden til dels, men det kan jo tenkes at det er f.eks. et par døtre som i ledige stunder skjenker deg en vennlig tanke. Slett ikke offentlig eller til fjeset ditt – bevares – men sånn litt på privaten kanskje? Jeg liker å tenke det er en trøst. Men ta tilfelle Berg-Johansen igjen, kun som eksempel selvsagt. Det kan se ut som har nå skaffe seg flere år med frustrasjon og har nesten bare desperasjon foran seg, i beste fall. Dyrt er det også, uansett hvilken løsning som velges. Kombinert med spørsmålet om hvilken legning han i det hele tatt har. Sikkert ikke noe lett sak og daglig sjonglere. Vi skal være glade for at ikke alle opptrer like forvirret. Så konklusjonen blir at så lenge vi kan konsentrere oss om små problemer som hvilken akevitt som skal serveres på neste laugsmøte eller hvilken tonic jeg skal velge til ginen jeg nylig kontraherte, og om jeg skal ha lime eller sitron, så er det greie overkommelige problem som jeg kun nyter å løse. Bli ved din lest og tenk bittelitt på hva Albert Einstein sa: “Jeg har nådd en alder som hvis noen sier jeg skal ta på meg sokker, trenger jeg ikke gjør det”. Nå skal jeg se resten av Påleridderen på Netflix. Eastwood er sjelden bedre og da kun som Dirty Harry. Skål, Dølo.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg