.. utbrøt jeg og skvatt så kraftig at overkroppens massemiddelpunkt forskjøv seg så radikalt og irreversibelt at lenestolen min, meget robust og stabil, krenget og sendte meg bums i parketten. Jeg tapte grepet om et kjøkkenglass stuvende fullt av G&T. Glasset knuste og innholdet forsvant i det intrikate og hypnotiserende mønsteret i Kashan-teppet grandtante Tutta kjøpte i 1969, og som jeg ved et lykketreff arvet etter at hun henga seg til etterlivet drøyt tretti år senere.

Jeg var i sjokk. La meg forklare: Debatten 4. november, oljefondet og etikk
Fredrik Solvang innleder litt om finansminister Stoltenbergs litt krokete vei til erkjennelsen om at det er best å si det som det er, nemlig at poenget med oljefondet er å tjene penger, ikke humanitært arbeid.
Dernest forteller Solvang historien om SV-leder Kirsti Bergstø, som før valget oppsøkte muslimer både hist og her og lovet å stille ultimatum til Støre-regjeringen: Ingen investeringer i selskaper som kan tenkes å ha noe med Israel å gjøre.
Det funket som bare faen, en hel haug muslimer stemte på SV og deres Palestina-politikk, eller Hamas-støtte, som noen vil si. Etter valget brøt Bergstø løftet – til skuffelse for alle muslimene som stemte SV.
Kjent stoff, ikke no’ å bli sjokkert av. Tretti minutter ut i programmet entrer Fahad Qureshi studio, trolig Norges aller mørkeste mørkemann. Han sier at muslimer føler seg sveket av Bergstø, og litt senere gis han anledning til å holde en lang moralpreken overfor Stoltenberg, vedrørende moral og etikk. Det var omtrent midtveis i denne monologen jeg gikk i parketten og mistet brennevinet mitt.

Qureshi er salafist og leser Koranen og hadithene helt bokstavelig og uten nevneverdig refleksjon. Han er lyseslukker av verste sort og leder organisasjonen Islam Net som – hvis den hadde hatt carte blanche – trolig hadde innført daglig halshugging av vantro på Eidsvolls plass, jevnlig pælming av homofile fra taket på Oslo Plaza, innført lovpålagt bruk av hijab på jenter fra fødselsøyeblikket, omgjort Stortinget til moské og pimpet opp statsministerboligen med gull og grønne marmorfliser.
Qureshis tanker om moral og etikk, hvori jødehat er helt sentralt, passer ikke her til lands, de passer best i Gaza, Kabul og i Teheran… og hvis oljefondet skulle innrettes etter Qureshis smak, hadde nok oljefondet vårt kollapset ganske fort; lokal olivenproduksjon her og der er vel og bra, likeledes daddeldyrking og eseloppdrett, men det bli’kke no’ penger av det.
Den pragmatiske og løsningsorienterte leser vil sikkert vite noe om hvordan jeg kom til hektene igjen etter den sterke scenen med Fahad Quereshi, stolveltet og GTen som forsvant… vel, jeg hadde en halvfull flaske whisky stående. Skjenket fullt glass, jeg … uten tilsetning.