OM H.C. ANDERSEN, MARIANNE GULLI OG LITT ATTPÅ

H.C. Andersen var en underlig skrue, men han kunne faen meg skrive eventyr. Vesle-Klaus og Store-Klaus, innehavere av henholdsvis én og fire hester, var mitt favoritteventyr da jeg var liten gutt og ikke kunne lese. Jeg tror nok moren min ble ganske lei av å lese det eventyret hver skapte kveld innpå et halvt års tid.
Vesle-Klaus og Store-Klaus var min første litterære opplevelse. Jeg fikk aldri nok av denne fortellingen, som er ganske voldelig og handler om to menn med samme navn, den ene primitiv, henimot tilbakestående og svært voldelig …  den andre frapperende gløgg og snartenkt, full av triks og renker og oppsatt med leken, svært elastisk innstilling til begrepene etikk og moral.
Som så mange andre gode historier, ender den med at noen må dø, og det er Store-Klaus, men H.C. Andersen skrev også andre fortellinger, deriblant Keiserens nye klær, utgitt i 1837 og aktuelt derfra til evigheten. Som all vet handler eventyret om uviljen mot å påpeke det helt opplagte, det alle ser og hører, men ikke vil snakke om. Eventyrets helt er en liten gutt, som uten tanke på annet enn det han han se med egne øyne – oppildnet av voksne omkring som later som virkeligheten ikke finnes – utbryter så alle kan høre:
– Jamen, for faen i svarte helvete… denne stokkdumme keiser’n vår ha’kke klær på. (min oversettelse)
Sønnens far er opprørt over denne frimodige ytring, men det tar ikke lang tid før alle de voksne bare må gi seg ende over og gi gutten rett. Hele folket gir seg til å rope i kor:
– Han har ikke noen ting på seg! (Hans Braarvigs oversettelse)
En fin slutt. Sannheten vinner og løgnen blir henvist til skammekroken
Slik er det ikke i virkeligheten, men noen ganger kan man ikke annet enn å heise munnvikene litt.
Natt til sist lørdag ble et homofilt par angrepet på Tjuvholmen i Oslo, av fire slyngler i tenårene, to 17-åringer, en 15-åring og en fjortis. De to 17-åringene er forresten mistenkt for å ha ranet en 15-årig Norway Cup-deltager.
De to homofile mennene måtte på sykehus etter møtet med de fire. En av dem hadde skader etter knivstikking og ble lagt på operasjonsbordet. Den andre hadde fått grundig bank. De er utenfor livsfare, men politiet har utvidet siktelsen mot de fire gjerningspersonene til drapsforsøk og hatkriminalitet. Etter hva jeg har bragt til kunnskap, dreier det seg om innvandrerungdom med opprinnelse i Midt-Østen og Asia – som politiet kjenner til fra før … og hvem hater homofile nesten like sterkt som de hater jøder og frittgående griser. Det er muslimer, det.
Hva fikk meg til å smile litt? Marianne Gulli, styreleder i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold uttalte etter angrepet på det homofile paret:
“Dette hatet mot skeive må vi som samfunn ta tak i, det kommer fra et sted”.
Hvorfra, da? Har hun bestemte steder i tankene… Fetsund, Gjøvik, Ytre Enebakk eller Ulvik i Hardanger. Meget forblommet, må jeg si. Hun nevnte ikke hva slags mennesker det er tale om.
Så kommer det, Marianne Gulli spesifiserer og hevder at dette homohatet kommer fra “kristenkonservative miljøer” og “medier som Subjekt”.
Hertil skal nevnes at Subjekts redaktør er homo og kristne mennesker reker svært sjelden omkring og knivstikker homofile mennesker.

Gulli er jaggu drøy. Ikke bare forsøker hun å tåkelegge hele homohatproblematikken, hun retter også baker for smed. Hun vet nok bedre, men i bestrebelse for wokeness og politisk korrekthet, retter hun homohatbeskyldninger mot konservative mennesker som tror på Gud, har Bibelen i bokhylla og oppsøker kirken tid om annen.
Det er veldig politisk korrekt å holde en hånd over voldsglade muslimer, men det bør gå en grense, også for Marianne Gulli.
Norske politikere liker å etablere komiteer når de ikke riktig vet hva de skal gjøre. Handlingsplaner er populært. Gud vet hvor mange handlingsplaner ulike regjeringer har igangsatt, som nesten ingen leser, men hva med å utarbeide en rapport med tittelen:
Nådeløs handlingsplan mot politikere (Støre inkludert), samfunnsdebattanter, medieforetak, forskere, skrivebordsakademikere, organisasjoner (inkludert Palestina-komiteen og FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) og andre, uspesifiserte eksistenser og sammenslutninger som forsøker å unndra fakta, statistikk og kjensgjerninger med sikte på å tilsløre virkeligheten og opprettholde en innvandrings- og integreringsdebatt basert utelukkende på løgn, bedrag, virkelighetsforskyvninger og gampesvære vrangforestillinger.
Det hadde vært no’.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg