I helt unge år var jeg inne på tanken om å bli seriemorder. Jeg var omlag ti år gammel og hadde kommet over noe lesestoff om denne litt .. ja, ikke så konvensjonelle sysselen. Noen år tidligere, før fylte sju, var jeg med på slakting av både sauer og griser på mormors gård. Jeg likte avlivningsprosessen. Far brukte skytemaske, som han satt på sauens hode … et lite slag med hammeren. Pang. Vanligvis ramlet sauen overende, men ikke alltid. Ammunisjonen var av typen short rifle, den var gammel og hadde nok mistet litt av piffen. En av sauene ramlet ikke, den bare sto der mens blodet rant fra et hull i issen. Far ladet påny, skrudde til bakstykket. Hammer. Pang. Ingenting skjedde. Sauen bare sto der, med to hull i hodet, hvorfra tynne bekker av blod. Den var ikke engang svimmel. Den brekte, som om ingenting av betydning var skjedd. Far var ikke opprådd. En tung klubbe, grovt tilvirket av asketre … han hevet den og banket til. Sauen gikk ned og reiste seg aldri mer. Griseslakting var enda artigere. Røff jobb. Grisene hylte og ante uråd, ikke lett å få dem ut av fjøset og ut på tunet. De roet seg litt ved synet og duften av matrester i et trau. Hodet ned, noen jafs og et slafs. En grovkalibret revolver. Et hardt og brutalt smell. Alle fuglene fløy avsted mellom trærne. Oppsparkede gresstuster alle vegne, roterende fontene av mørkt blod. Sekundene tikker og blir flere. Det tar tid for en nyskutt gris å falle til ro. En skjerpet tollekniv åpner halsen. Ubegripelig mye blod i en gris. Blod på gress. Rødt og grønt. Fin fargekombinasjon, minner om julepynt. Vel, jeg likte overgangen.

Janzon hadde satt seg bakover på stolen sin. Han pleier vanligvis sitte fremoverlent og studere PC-skjermen sin.
– Overgangen?
– Ja, fra liv til død.
Janzon avbrillet nesen sin og ga seg til å suge på en av stengene.
– Du var ti år sier, du .. da du leste om disse seriemorderne.
– Ja, på den tiden var jeg med far og hugg ved. Jeg ble fort flink. Kløyvde bjerkekubber så flisene føk. Jeg likte lyden av trefibre om brast og fablet om at bjerkekubben ikke var bjerkekubbe, men et menneskehode, og at økseeggen delte hodet fra isse til luftrør…
– Hensynsfullt av deg at du ikke tok det videre .. at du lot det være med vedhugst, mener jeg.
– Men det er det som er saken. Jeg vurderer sterkt å realisere denne gamle drømmen.
– Er ikke det litt dumt … du har holdt deg i skinnet så lenge, du kan vel holde ut litt til.
– Til jeg ikke er i stand til å løfte en øks?
– Ja, det er det jeg mener. Det der med serieøksedrap ville jeg ha droppet. Denslags utleder ikke annet enn ståk og ståhei og en masse ubehageligheter, og du må sitte lenge i fengsel. Uansett. .. blodprøvene dine er fine, ingen grunn til bekymring. Hvordan går det forresten med albuen din?
– Bra. Helt prima, doktor.
– Brillefint… skal vi si at jeg setter opp … ja, du er jo så frisk … en time om et års tid?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter