SERVIL SUPER

Dårlig stemning mellom Sverige og Tyrkia. Noen brente Koranen i Stockholm, og nå vil tyrkerne hindre svensk NATO-medlemskap. Statsminister Ulf Kristersson er redd for Sveriges sikkerhet og ytret seg slik på en pressekonferanse i går kveld:
“Det är det värsta vi varit med om sedan andra världskriget”
Jeg må nesten le. Kristersson forsøker å få folk til å tro at Sverige var i en sikkerhetspolitisk krise i tiden 1939-45.
Vel, Sverige var nøytralt på den tiden og hadde vært det siden 1812… og da krigen brøt ut, klumpet svenske politikere seg sammen rundt statsminister Per Albin Hansson for å pønske ut hvordan manøvrere for å komme helskinnet fra denne fæle krigen.
Svensker er og var ryggesløse; Per Albin Hansson og hans menn syntes nok tyskerne var skikkelig slemme og skremmende .. og fant det tryggest å være nazistenes venn. Dessuten ville det kaste av seg økonomisk.

Svenskene justerte sikkerhetspolitikken ørlite: Vi gjør alt tyskerne ber om … uten tanke på ære, selvrespekt og omdømme.
Dette fungerte overmåte godt. Svenskene lot tyskerne fritt disponere Statens Järnvägar. På det viset gikk alt på skinner for nazistene … troppetransporter, krigsmateriell og jernmalm fra Kiruna og Gällivare til de tyske våpensmiene, hvori virksomhet døgnet rundt.
Det gikk så det suste for tyskerne, og svenskene snudde kappen etter vinden. Bare noen dager etter tyskernes innmarsj i Sovjetunionen tillot den svenske regjeringen togtransport av en fullt utrustet tysk divisjon pålydende 14000 infanterister fra Norge gjennom Sverige til Torneå i Finland. Disse soldatene skulle til østfronten.
Kong Gustav V av Sverige – i Norge benevnt nazikongen – var med på notene. I et hemmelig brev til Adolf Hitler, som ikke er så hemmelig lenger, gratulerte kongen Der Führer med invasjonen av Sovjetunionen.
Sverige gjorde videre alt for å tekkes nazistene, men 3. februar 1943 ble det kjent for hele verden at tyskere hadde gått på snørra i slaget om Stalingrad. Svenskene sanset et stemningsskifte, og den 5. august samme år var det slutt på transitt av tyske tropper gjennom Sverige til Norge, gitt.
Rart med det, svenskene ble plutselig litt mindre begeistret for tyskere, men desto mer vennlig innstilt overfor de allierte. Svenskene skjønte at det ikke ble no’ av Hitlers tusenårsrike og tøffet seg bittelite grann mot slutten av krigen og håpet at ikke alle ville forstå at de i fem år hadde vært noen usle feiginger.
Sverige har lang tradisjon for å sjekke hvilken vei vinden blåser og innrette seg deretter, og nå er det Ulf Kristersson som er statsminister. Han vil så inderlig gjerne inn i NATO, for det er jo NATO som er sterkest nå, slik Tyskland var i 1940. Best å holde seg inne med de store og sterke, men Erdoğan er ugrei og litt av en kødd.
Hva gjør Kristersson? Kanskje han ser hen til tradisjonell svensk utenrikspolitikk, entrer talerstolen i Riksdagen og foreslår tilføyelse i straffeloven, en blasfemilov som forbyr islamkritikk og påtenning av Koranen. Det kan løse noen floker… og dessuten: Svenskene har underkastet seg muslimer i flere tiår. Hvorfor stoppe nå?

6 kommentarer

    1. første gang jeg leser dine betraktninger og her var det mye å humre over, ja noe rett og slett latterlig morsomt. blandet med mer eller mindre interessant slarv og fakta. meget bra!

    2. dine hentydninger om homofili blant politikere i etterkrigstiden ref annet kåseri er meg bekjent ikke beviste historier men såkalt slarv, dog ikke usannsynlig

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg