En god latter forlenger faen ikke livet i nevneverdig grad, det er bare kødd. Derfor ikke no’ poeng i å le no’ særlig; jeg holdt på å dævve av latter da jeg så Dagsrevyen i går kveld: Statsminister Kjell Stefan Löfven, på vegne av den svenske regjeringen, fremmet forslag om en samtykkelov, som forbyr at sex finner sted mellom to (eller kanskje flere personer – min anm.) der den ene parten (eller flere – min anm.) ikke tydelig sier ja, eller aktivt uttrykker et ønske om å delta.
Statsminister Löfven har ikke ord på seg for å være veldig kvikk oventil, men svensker gjør som de får beskjed om. De kalles ikke Nordens tyskere (jfr. NSDAP og Heinrich Himmler) for ingenting. At forslaget kommer fra venstresiden, overrasker ingen; venstrefolk i alle land til alle tider har og har hatt en rørende tro på at alt kan reguleres med lover, regler og forskrifter – inkludert kjønnsdrift. Jeg tipper svenske forsvarsadvokater håper forslaget sklir gjennom i Riksdagen. I så fall kommer de til å få det inni gamperævva gøy i årene fremover.
Den svenske regjeringen vil altså at frivillighet skal dokumenteres grundig. Forslaget skal virke forebyggende. Det skal fange opp tilfeller der den ene parten befinner seg i en særlig sårbar situasjon, eksemplifisert ved at vaginalt samleie plutselig blir analt. Lovtekster føres oftest i et nokså kjedelig språk, såkalt kansellistil, men de som har skrevet dette lovforslaget må jo ha litt erfaring; det de mener er at den sårbare er en kvinne som helt frivillig har anrettet seg selv i sengen med stussen i været og begge åpninger på vidt gap og tar imot det hun kan, mens mannen er bakpå og gjør så godt han kan. Imidlertid er det lett å komme ut av rytmen og ut av henne, og så er det på’n igjen … og da er det fort gjort å bomme litt (avstanden mellom glufsa og askeskuffen er jo ikke stor) og glipptak forekommer ikke bare på skøyteisen. Vel, de svenske lovmakerne vet tydeligvis hva de skriver om. Men hvor lett vil det være for en aktor i en strafferettssak å bevise at mannen med forsett og uten samtykke fra anuseier – altså kvinnen – har trengt inn i galt hull med i sin penis … eller mer folkelig: Tatt henne i toærn.
Svensker er som nevnt praktisk talt tyskere, og de gjør som de blir bedt om. Det vil si at mange svensker, fortrinnsvis menn, må lage kontrakter og kopiere den i kanskje 100 eksemplarer (slik at de har en stund), der det er anført en rekke spørsmål, eller situasjoner, med svaralternativer og prikket linje nederst med plass til signatur.
La oss si at en svensk mann har fått med seg en dame hjem fra Stureplan natt til søndag. Vi kan kalle ham Olle. Hun kan vi kalle Malin, etter hun i Saltkråkan. De tar drosje til Olles “lägenhet” på Östermalm, som han har arvet fra farbror Melker. Malin har vært på by’n før, og hun kjenner dette konseptet – hun liker det.
Olle er en veldig ordentlig kar, som svensker flest. Han vil gjerne gjøre det han får beskjed om. I leiligheten har han kontrakten, helt i henhold til ønskene han har for denne natten. “Finger i slidan – ja/nei”. “Cunnilingus/fellatio – ja/nei”. “Samlag bakom – ja/nei”. Olle er stolt av kontrakten, som han har utarbeidet i nært samarbeid med sin polare Pär. Som er strafferettsadvokat og påpekte for Olle at de måtte tilføye en liten passus der det fremgår at sædspyling i kvinnens ansikt må være grei skuring.
Olle er ikke edru, ei heller Malin. Hun har stil og er ikke lett på trå’n, men nå vil hun gjerne være litt gæærn, litt “horete”. Hun liker Olle og har fjernet klærne sine. Hun sprader omkring i raft undertøy, hertil lekker strømpeholder og en nesten usynlig truse. BHen har hun pælma veggimellom, og hun kjenner at hun ikke er helt tørr nedentil.
Olle har ikke ansats til ståpikk og legger ikke merke til Malins deilighet, han er opptatt av kontrakten sin og den fine fyllepennen som fulgte med leiligheten og som han vil Malin skal føre langsetter den prikkede linjen. Han forsøker å få henne til å lese punktene i kontrakten, som foreligger i to eksemplarer. Malin er langsynt og har ikke brillene sine med. Olle tilbyr seg å lese innholdet. Han skjerper seg, kvesser diksjonen og gjør så godt han kan, men Malin ække så interessert. Hun vil bare pule, sove og spise frokost når de våkner. Hun blir grinete:
– Vad i helvete, skal vi skruva – eller inte!?
Olle viil nødig i retten tiltalt for med forsett å ha tatt en “en ganska oskyldig flicka i fel hål” og ser ganske trist ut. Kontrakten er prima, den – men den mangler signatur. Malin stønner og slenger seg ned på sengen med sprikende bein, slik at man se “rett hjem”, som de sier i Hokksund og deromkring. Men Olle ser ikke det, han ser ut av vinduet og ned på gaten og lurer på hvordan han skal få Malin edru nok til å forstå at hun må skrive navnet sitt to ganger. Han hører noe som minner om en kaffetrakter. Han snur seg. Malin ligger på ryggen. Hun sover og snorker. Intet av hennes ynde er gjemt av dyner, eller annet sengetøy. Han blir enda mer nedfor, men merker at han hardner litt nedentil. Han vurderer å skyve skinn, men hva om Malin våkner og ser det? Denslags er jo ikke dekket i kontrakten. Vekke henne? Nix, det kan kanskje oppfattes som påbegynt voldtekt ifølge den nye loven. Men Olle føler allikevel en slags tilfredsstillelse. Han har handlet som en god svenske, i tråd med statsminister Löfvens anbefalinger…