Hadi Matar nekter straffeskyld. Selvsagt gjør han det. Muslimer gjør aldri noe galt, og han ha’kke gjort no’ gæli. Han har bare gjort det gode muslimer helst bør – drepe vantro, især de som drister seg til å vanære profeten Muhammed.

Matar gjorde bare én feil, han greide ikke å drepe Rushdie. Forsøket var imidlertid førsteklasses og helt etter boka, altså Koranen. Hele verdens muslimer har nok tilgitt Matars upresise knivføring, og iranske aviser hyller Matar og synes han er pokker til kar, som skar over “djevelens hals”.
Kniv og machete er mange muslimers foretrukne redskaper. Ingenting er som en barberbladskarp kniv. Den skjærer over luft- og spiserør som ingenting, blodet spruter i svære fontener og kaskader, og alle gode muslimer fryder seg og roper allahu akbar. Vold og drap og muslimer hører sammen som pølser, ketchup og sennep.
Ikke så rart. Muslimer som gruppe kan ikke anses sivilisert. Opplysningstiden i Europa gikk dem hus forbi, og de har aldri gjort forsøk på å etablere en ekvivalent, de nøyde seg med Koranen. Det gjør de ennå. Koranen handler for en stor del om vold og drap og ufrihet … og de “opplyste” muslimene leser Sions vises prokoller, som for over 100 år siden ble avslørt som falsum.
De mest intolerante i Norge? Muslimene. Som utleder: I hvilken grad skal man tolerere intoleransen? Hvor lenge?
Ingen tegn til holdningsendring blant melaninfattige nordmenn. Det underlige er at Norges mest intolerante er landets best beskyttede. Muslimene har greid det ingen skulle tro var mulig, oppnå særskilt minoritetsstatus basert på en primitiv død- og pinereligion.
For en stund siden hørte jeg denne sammenligningen: Muslimer i Norge er som små barn …  de fikk godteri på lørdag, siden maste de seg til godteri på søndag, også – og nå får de faen meg godteri hele uka.
Ikke ueffen allegori.
Betenkelig at vi har henimot 250 000 av dem i Norge, mer betenkelig er at de blir stadig flere, og alle vet – eller burde vite – at de er henimot uintegrerbare.
De færreste tør si dette, eller skrive det. Jeg tror det dreier seg om frykt. Folk frykter muslimer. Forståelig. Muslimer er svært troende – til hva det skal være. De bryr seg døyten om flertallskulturen og Norges lover, de unnflyr sannhet og opplagte fakta … og ytringsfrihet er det verste de vet – om man ser bort fra jøder, griser bikkjer og kvinner med høye hæler og leppestift.
Jeg er såpass tørr bak øra at jeg erindrer 4000 skjeggete, fillekledde og meget fanatiske muslimer i høyvannsbukser som samlet seg i Oslo sentrum i 1989 og ønsket Salman Rushdie død og: Forlangte at Norge skulle forby utgivelsen av Sataniske vers.
Fy faen for frekkhet…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse