Min eneste venninne i hele verden ringte nettopp. Når Gitte ringer, løfter jeg telefonen. Noe annet er utenkelig:
– Hei, kjekken.
– Ironisk i dag?
– Ehhh…?
– Koronatiden er over. Alle restriksjoner er avblåst. De fleste er vaksinert. Enmeter’n er avviklet. Ingen munnbind. Det er frigjøring, tid for fest og moro og litt attpå.
– Det har jeg hørt.
– I går tok jeg med meg Dorthe på by’n … du husker henne?
– Uforglemmelig.
– Vi brukte to timer på badet, foran speilet. Like mange timer medgikk til valg av så lite klær som mulig. Fy faen, vi var raffe. Du skulle sett oss. Julia Roberts hadde besvimt av misunnelse…
– Tror jeg nok.
– .. men tror du det hjalp?
– Ehh..
– Det var mange på by’n, sto ikke på det, mange menn i passende alder. Flotte karer både hist og her, sa Gitte og skildret hvordan de på stiletthæler entret et etablissement kjent for overvekt av mannlige gjester og høy ølomsetning.
– Man skulle tro at vår tilstedeværelse var å ligne med unge antiloper utplassert på en savanne hvori en hel haug skrubbsultne løver..
– Jeg lytter.
– Ingen adekvate reaksjoner.
– Ååå?
– Vi bød oss frem som de verste av skjøger … blytunge soveromsblikk, adskilte lepper malt brannbilrøde og Dorthe gjorde mistehåndevesketrikset.
– Hææ??
– Miste håndveska, lissom … bøye seg ned med raus vinkel mellom strake bein… ja, hun hadde droppet truse og kjolen var kort. Den ene puppen hennes ramlet ut, hun brukte lang tid på å få den på plass igjen.
– Saft suse..
– Nettopp! Men gjorde det nevneverdig inntrykk? Mennene omkring registrerte tildragelsen, men satt helt rolig og nippet til ølglassene sine, holdt avstand til hverandre og snakket lavt. Noen brukte munnbind, og på et bord sto jaggu en flaske håndsprit. Den må ha vært medbragt, alle smittevernstiltak er jo opphevet.
– Ja….
– Noen så noe på tv, andre kastet darts, kø foran shuffleboardet. Absurd, en kunne tro vi var på homsebar.
– Jøye meg.
– Ikke tilløp til buksebulk noe sted.
– Det var leit.
– Uten tæl og tak. En tapt generasjon menn.
– Uffda….
– Dorthe og jeg har drøftet og saksbehandlet problematikken grundig.
– Konklusjon?
– Vi må ned en generasjon. Kan en ikke være antilope på savannen, får en være puma i skogbrynet.
