Ettersom jeg – og sikkert mange andre – kan mindre enn lite om 2. verdenskrig, er det godt at det finnes folk som Alexander Eik og Linda May Kallestein, som er ansvarlig for manuset til Atlantic Crossing – skrevet med bakgrunn i ni års research.
Jeg har sett alle episodene til nå, inkludert den sjette – Stormtid – og jeg må si det er mye jeg ikke visste om Märthas opphold i USA under krigen, men nå vet alle at kronprinsessens rolle var viktigere enn Winston Churchills, og president Franklin D. Roosevelt var dønn avhengig av henne.
Presidenten trengte henne hele tiden, han fikk hjelp til å tenke klart og ta de rette avgjørelsene i riktig rekkefølge.
Noe av det aller første Roosevelt gjorde etter angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941, var å kaste seg i bilen og kjøre til Pook’s Hill, kronprinsesse Märthas residens. Presidenten var helt ute av seg, men Märtha satte mot i ham og holdt en kort, personlig tale som ikke står tilbake for Churchills aller ypperste.
Presidenten fattet mot og visste hva han skulle si i Kongressen dagen etter. Han forlot Pooks Hilll og på hjemveien tenkte han sikkert: Märtha… oh, Märtha … I can’t do without you.
Märtha er for alle praktiske formål visepresident i USA, men det er det visst noen som ikke liker. Misunnelse? Kanskje. Anyway…. det settes ut rykter om at presidenten og Märtha har innledet et amorøst forhold. Ryktene når kronprins Olav, som blir syk og henimot forrykt av sjalusi.
Han drar over Atlanteren på julebesøk og tar seg til Pook’s Hill. Hjertelig gjenforening med hustru og barn? Med barna, kanskje … men Märtha er kjølig, tynget av krigens alvor og hun er dessuten invitert samme kveld til juleselskap hos presidenten.
Litt utpå kvelden foreslår Roosevelt for Märtha at de skal forlate selskapet og ta seg en biltur, råne litt omkring i nærområdet. Bare de to.
Ingen ber med seg en dame på biltur uten lumre baktanker. Det vet Märtha, men hun må takke nei; Olav er jo der og han er inni granskauen grinete og sjalu.
Dårlig stemning, altså. Olav vil ta et oppgjør med kona si og spør i realiteten om hun puler presidenten på fast basis, men Märtha vil ikke svare ordentlig.
Selvsagt vil hun ikke svare, hun er en viktig dame som ikke har tid til å pludre med en dum og sjalu ektemann.
Olav – heretter DummeOlav – er fortvilet, avbryter juleferien og drar sin vei. Det er like greit for Märtha; DummeOlav er mer opptatt av følelser enn krigens kalde fakta. Heldigvis har hun presidenten, Franklin … den eneste hun kan drøfte krigens realiteter med.
Etter ankomst i London ringer DummeOlav til Märtha og forbyr henne å treffe presidenten mer. Hun sier motstrebende ja, men Franklin kan ikke la henne være. Han inviterer seg selv og ingen sier nei til USAs president, ihvertfall ikke Märtha.
De to samtaler i all fortrolighet og det fremgår at presidenten er full av følelser for Märtha, men kronprinsessen snakker presidenten til rette og minner om at i krigstid må man holde begge hoder kalde, skille mellom sex og følerier.
Manusforfatterne Alexander Eik og Linda May Kallestein behersker antydningens kunst, og man får lett inntrykket av at presidenten og kronprinsessen har et heftig sexliv, mellom episodene – kanskje på Det ovale kontor.
Roosevelt var rammet av polio og lenket til rullestol, således ingen sexmaskin, men Märtha var frisk og rask, og det kan ikke utelukkes at Eik og Kallestein forestiller seg Märtha anrette presidenten på rygg og ri ham så hardt og brutalt at senga nesten bryter sammen i sveiseskjøtene…
Nåvel, jeg gleder meg til neste episode av Atlantic Crossing – vitebegjærlig som jeg er.
For mitt vedkommende, er Kronprinsesse Màrtha, i kraft av dette USA-oppholdet i krigsårene, synonymt med det aller største mysteriet hva menneskesinnet angår; For hvordan er det mulig at det, så vidt meg bekjent, til dags dato enda ikke har fremkommet en eneste anerkjennelse av det som åpenbart var greia mellom henne og presidenten!? Jeg mener.. 1. Fru Ellinor beviselig kun var fruen på papiret i det de er innlosjert i hver sin fløy av det hvite hus, Marthas valg av ektemann i sin tid var det best ansette alternativet blant et særs begrenset antall slektninger å velge mellom.. 2. Plasser så den attraktive husgjesten inn i scenen av et skinnekteskap, mens den utvalgte fetter er stuck på det britiske øyriket for drøyt 4,5 år.. 3. Tilpass forholdene i form av en ekstremitet som gjør krav på typ 98,7% av den allmenne oppmerksomhet, hvorpå dømmekraften svekkes tilsvarende. 4. Med samtlige ingredienser mixet og tilrettelagt, settes også den fagre Martha inn i fru Ellinors sted i det offentlige bildet, med alt hva dette innebærer. Den nevnte frua blir aller nådigst gitt audiens til å være med ut i det hun plasseres i baksetet, da Franklins prinsesse jo selvsagt eier plassen ved hans side.. 5. Avslutt det hele med å sette opp bakteppet for det hele; Kvasi-moralismens høyborg, USA, i en tid hvor en selv ikke blandt frisinnede nordmenn hang med kompiser av motsatt kjønn sånn i tide og utide..
– Også er det ikke en jævel som til dags dato som har konstantert det faktum at de levde loppan i nesten 5 velsignede år før den forbannede freden kom, og tvang de tilbake til plikten!? 😀 😀 😀
Morsomt og vel så det:)