Det kinesiske kommunistparti har bestemt at alle journalister må på kurs – hvis de vil ha pressekort. Det er tale om 90 timers etterutdannelse, som skal gjøre dem i stand til å arbeide etterrettelig, skille sant fra usant. De skal lære at den beste måten å utøve journalistikk på, er daglig samråd med partiets informasjonsbyrå, som nylig opplyste at alle millioner kameraer oppmontert på gater, streder og torg i Kina, er for å hjelpe vanlige kinesere med å ta selfier, som de samme dag får som papirkopi tilsendt i posten. Således slipper kinesiske innbyggere å kjøpe dyre smarttelefoner. Altså: Et tiltak med sikte på utjevning av økonomiske ulikheter.

På dette kurset skal kinesiske journalister lære mangt og meget, eksempelvis at uigurene bosatt nordvest i Kina ikke er utsatt for overgrep – slik vestlige medier hevder – men at kinesiske myndigheter er i full gang med et gampesvært, humanitært hjelpearbeid, med sikte på å gjøre de 12 millioner uigurene til ordentlige mennesker; noen av forfedrene til dagens uigurer hadde nemlig for noen tiår siden uforpliktende sex med aper, som medførte ganske mye klabb og babb hva DNA angår og avledet fødsler av underlige mutanter, som hverken var mennesker eller aper, men noe midt i mellom … disse formerte seg videre og i dag er uigurene overmåte rare og i mentalitet så avstikkende at de endog har begynt å tro på Muhammed og Allah.
Men dette kurset tar ikke bare for seg dagsaktualiteter, historie er også på timeplanen. I særdeleshet viktig er at kinesiske journalister tilegner seg gode kunnskaper om Kinas nyere historie. Obligatorisk pensum:
Kulturrevolusjonen: En reform som gjorde det mulig for alle kinesere å få 90 prosent rabatt på billetter til Beijing-opera i perioden 1966 og frem til Maos død ti år senere. Denne epoken er én av de uendelige mange glansperiodene i Folkerepublikken Kinas historie. Kineserne hadde det så godt i denne tiden at de nesten besvimte av lykke og fremtidsoptimisme, som utløste særskilte seksuelle behov … en bråte unger ble født, alle foreldre fikk saftig kontantstøtte og barna fikk gratis skoleskyss og plass på SFO.
Det store spranget: Historien om da Mao Tse Tung avsluttet sin lysende friidrettskarriere i Antwerpen-OL, 1920. Han vant både stavsprang og lengdehopp, med henholdsvis 6,19 og 8,96 meter – trass i hardt regnvær og sterk motvind opp mot frisk bris.
Den himmelske freds plass: Folkeunderholdningsavdelingen i Kinas kommunistparti arrangerte i juni 1989 en barnevennlig familieunderholdningstilstelning på Tiananmen-plassen i Beijing. Arrangøren hadde forsømt seg – glemt å kjøpe hunder og katter –  slik at man ikke kunne lage skikkelige kjøttkaker og knakende gode pølser.
Det ble tilløp til uro blant folk og noen bannet litt, men kommunistpartiets matdistribusjonsnett – verdens mest effektive og kreative i sitt slag – inngikk i hu og hast avtale med et våtmarked ikke langt fra. Flere snes svære lastebiler ankom etter en snau halvtime, lastet med beltedyr, flaggermus, ekorn, kråker, skjærer, grevlinger, rotter med ubetydelige adferdsavvik og ti tonn mangeartede insekter attpå…
Skikkelig snadder og alle på plassen ble blide og glade. Alle spiste seg mette og aldri har det vært mer fred og fordragelighet på Den himmelske freds plass. Etterpå gikk alle på statssirkus, der de fikk se verdens aller beste trapesartister svinge seg i luften mens de deklamerte kloke ord fra det store, filosofiske verket, Maos Lille røde, hvortil alle i sirkusteltet klappet og hyllet kommunistpartiet og dets uendelige forråd av klokskap, kreativitet og dagstadige initiativ til mer frihet og demokrati for alle i Kina.
Etterforskning straks etter dokumenterte at CIA i samarbeid med FBI og MI6 hadde hacket telefonlinjer, jammet radiosignaler, sabotert hullkortmaskiner og stjålet en hel haug faxmaskiner og derigjennom forpurret matforsyningen i forsøk på å stimulere opposisjonelle i Kina til å kreve reformer og således sette kommunistpartiet i forsmedelig forlegenhet. Fåfengt – det fantes ingen opposisjonelle i Kina, fordi alle var så glade for å være kinesere.
Den store rormann: Betegnelse på formann Mao med opprinnelse fra den gangen han i unge år var kapproer og elleve ganger på rappen vant Asia-mesterskapet i tolver med ham selv som styrmann.
Formann Mao: Mao var, som alle vet, kommunistpartiets formann, men formannstittelen stammer fra hans unge år, da han arbeidet ved et smelteverk i Jilin-provinsen. Der var 5000 ansatte, men lønnsomheten var dårlig. Da Mao begynte, jobbet han så hardt – ofte til langt på natt – at produktiviteten økte med 75 prosent, lønnsomheten steg som en månerakett og verket måtte ansatte 2000 nye arbeidere. Etter tre år ble han utnevnt til formann for alle ansatte, han fikk medalje, diplom, lønnspålegg og en helt ny sykkel med bremser på begge hjul.
Hundre blomster-kampanjen: En reformprosess igangsatt av Mao, med sikte på å gjøre Kina enda mer demokratisk og fritt enn før. Den varte fra 1956 til -57. Mao oppfordret alle kinesere til å ytre ærlige meninger om alt og alle. Mange gjorde det og ble premiert med diplom, pokal og lønnspålegg … Mao tok all kritikk til etterretning og utviklet straks det kinesiske demokratiet i en grad ingen trodde var mulig, og alle kinesere ble så glade for å være kinesere at de besluttet å lage enda flere kinesere, som i kjønnsmoden alder sørget for å legge grunnlaget for dagens befolkning pålydende drøyt 1,4 milliarder.
De store oppdagelsene: Etter Maos død i 1976, ble den store formannen undersøkt og åpnet med skarpe skalpeller. Det første obdusentene oppdaget, var at Mao hadde alle tennene i behold, de var hvite som nyfallen snø og uten et eneste hull. Slik kunne kommunistpartiet en gang for alle tilbakevise alle rykter om Maos råtne tannstubber og fryktinngytende ånde som tok livet av alle blomstene på kontoret hans.
Obdusentene sa at dette var som forventet, men de hevet øyebrynene noen millimetre da de oppdaget at Maos hjerte var tre ganger som så stort som gjennomsnittsmannens.
Dette funnet ble forelagt politbyrået, som straks og uten opphold vedtok at Mao var tre ganger så snill og mild som alle andre i hele verden…