Drap som politisk metode har lang tradisjon i Russland. I Sovjetunionen var den i daglig bruk. Stalin gjorde henrettelser og massedrap til det viktigste av alle statsbærende virksomheter. Ingen var trygg i Stalins rike.
Som gammel KGB-agent vet Putin dette, han har jo også selv ved flere anledninger kverket folk han ikke likte, deriblant obsternasige og nesevise journalister. Han vet også at han ikke er den eneste i Russland i stand til begå overlagt drap.
Da Stalin døde 5. mars 1953, pustet mange lettet ut – især de som sto Stalin nær. De var glade for å ha overlevd sjefens overhåndtagende blodtørst, men hvem skulle overta makten? Frie valg? Særlig.
I Stalins hoff av gamle blodstenkte menn pekte Lavrentij Berija seg ut, det vil si: Han pekte seg selv ut, men sett slikt … Stalins skjødehund og tidvis hoffnarr tok tak. Nikita Krustsjov konspirerte med de andre “gutta”, innkalte Berija til et møte i Moskva. Han var nok ikke helt uten frykt, men han møtte opp.
Sammenkomsten gikk ikke så bra for Berija. Det endte med at selveste marskalk Georgij Zjukov entret scenen og anholdt Berija. Han ble satt på celle, trolig uten oppvarming.
23. desember 1953 måtte han kle av seg. I bare underbuksa ble han påsatt håndjern festet til en krok i veggen. Noen puttet et håndkle i munnen hans. Inn på cella trådte general Pavel Batitskij. Han skjøt Berija midt i pappen, slik som antydet her:

Noen mener at historien tidvis gjentar seg. Ikke sikkert alle i Putins nærhet er betatt av hans nokså røffe utenrikspolitikk … og hva tenker oligarkene, som taper penger på Putins eksesser? Ingenting varer evig, ei heller Putin. Kanskje ender han i en celle i Lubjanka-fengselet og får et skudd for pannen lille julaften. I så fall er det helt i tråd med russisk tradisjon … og Russland er jo som Bakvendtland – der kan alt gå an.