“Gullmedaljen i sædtømming i små gutter går til profeten Muhammed“.
Gud vet hva Muhammed kunne finne på når han følte seg noenlunde usett, men nei … dette ækkeno’ jeg har funnet på. Det er en mulig vinnerhånd i brettspillet Politisk ukorrekt, som egentlig ikke er et brettspill, men et kortspill – med bruksanvisning påtrykket advarselen Spilles på eget ansvar og anbefalt aldersgrense 16 år. Reglene er enkle, hensikten er å fullføre setninger, eller plugge ord inn i setninger det står prikk-prikk-prikk. I hver runde er en av spillerne dommer, som skal avgjøre hvilken av de andre spillerne som har den politisk mest ukorrekte setningen.
Noen dager før jul leste jeg et sted at Gunnhild Folgerø (45) fra Stavanger-området – mor til to jenter – ble sjokkert da hun åpnet spillet i et familieselskap. Da setningen “å sykle naken gjennom barnehagen med Nugatti på tissen” ble lagt på bordet, gikk hun i svart. Hun ble overhåndtagende grinete, tok affære og det ble mye spetakkel og baluba. Folgerø er nok moralist, og det er helt greit. Verre er det at Tanum og ARK øyeblikkelig adlød den sinte damen og trakk spillet tilbake. Det ække bare LOL, det er litt lættis, også … for å være litt 2012.
Jeg er veldig gla’ i ytringsfrihet. Den er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100, og jeg bruker den gjerne. Hvis jeg skulle dø av noe annet enn hjerteatakk forårsaket av tung og dirty sex, kunne jeg tenke meg å dø i forsvar av ytringsfriheten. Dessuten liker jeg å banne, og tidvis hygger jeg meg med å uttale grisete ord og uttrykk med knivskarp diksjon. Jeg ringte øyeblikkelig nærmeste Nordli-bokhandel, påtraff en ung dame og ba henne vennligst holde av et spill til meg. Hun svarte blidt ja, og således gikk det til at jeg fikk mer enn én julegave.
Etter pinnekjøtt og karamellpudding gikk vi i gang. De som var med: Mine døtre M og T- og sistnevntes kjæreste … fra landet som i perioden 1939-45 førte en ganske uvøren utenrikspolitikk, som bevirket ganske utrivelige tilstander her til lands og drap på seks millioner jøder og et ukjent antall sigøynere, homofile, psykisk utviklingshemmede og alle andre som ikke passet så godt inn i Det tredje riket. L hadde pen skjorte på.
De tre er 73 år tilsammen, hvilket betyr at det er en stund siden mine døtre var underlagt deres mors og mitt regime, som blant annet gikk ut på at “her i huset banner vi ikke”, men vi sa aldri noe om hagen og gaten utenfor. Nåvel, de snakker propert norsk, og jeg meldte dem inn i Riksmålsforbundet da de gikk i barneskolen.
Vel vel, nok snikksnakk og lirumlarum. Vi skjenket litt akevitt og annen sterk drikk. Vi delte ut kort. Jeg var litt spent på hvordan disse absurd søte døtrene mine ville reagere på kortkombinasjoner som kunne komme opp. Spillet er basert på dommerens smak. Hva er morsomst av “Jeg blir kåt av fittepromping“, eller “Jeg blir kåt av pappas sure ballesvette.“? Faen ikke godt å si, men T – som er så stræit at jeg noen ganger lurer på om jeg virkelig er pappaen hennes – holdt på å dævve av latter … hvilket bestyrket min tro på at jeg likevel er faren hennes.
L som ennå ikke er så stiv i norsk, fikk litt oversettelseshjelp tid om annen, og det gjorde spillet enda morsommere; det er ikke ugøy å å høre en pen og pyntelig datter saklig forklare og oversette for sin kjæreste inni granskauen grisete ord og uttrykk til engelsk.
Spillet gikk sin gang, og man blir jo litt oppløftet av en setning som “Den beste julegaven til mor er å bli kalt for hore av julenissen“. Men er den morsommere enn “Barne-TV viser nå en blowjob for å gi barn et mer realistisk syn på verden.”? Det er en smakssak, dommeren avgjør. For å unngå korrupte tilstander, må dommeren lukke gluggene når de andre deltagerne legger på kortene sine, ellers kan man eksempelvis risikere at T faller for fristelsen til å gi sin kjæreste L en og annen fordel … og sånn kan man for faen ikke i det mest forpulte svartgrønnslimete helvete ha det.
Såvidt jeg erindrer slengte M denne på bordet: “Kong Harald elsker å slikke Knut Arild Hareide i rektum.” Vi var alle enige om at det var en verdig vinner. Så drakk vi litt mer øl og akevitt og spiste litt mer karamellpudding … og lo litt … og litt til…
Jeg husker ikke hvem som vant, men det var ikke jeg. Tror det var en av jentene. Det lover godt for fremtiden … og jeg håper de gjør seg kjent med Norges Grunnlovs paragraf 100. Jeg håper også de kjenner Paulus’ første brev til korinterne, hvori “Tro, håp og kjærlighet, men størst av dem er kjærligheten.” I tillegg er det bra med litt humor…
Jeg er selv veldig for ytringsfriheten og jeg er sikker på at dere hadde det kjempe morsomt. Jeg har så vidt fått med meg dette oppstyret som har vært rundt spillet og at det var mange som var i harnisk, selv har jeg vel egentlig ikke gjort meg opp noen mening om spillet av den enkle grunn at jeg aldri har spilt det, men mitt spørsmål til denne saken er, ytringsfrihet eller ei, hva godt gjør dette spillet verden? Blir verden en bedre plass ved at dette spillet ble oppfunnet? Jeg har ingen fasit på spørsmålet, men et helt legitimt spørsmål.
Vel.. det er mye som er produsert .. som ikke gjør verden til et bedre sted – eksempelvis masseødeleggelsesvåpen og fotformsko.