Noen har reagert på en av tekstene her, den om Attiq A. Sohail – datert 15. mai. De synes jeg har vært uærbødig og frekk, stukket nesa borti andres saker. Det synes jeg, også. Jeg ble skikkelig sjokkert og lei meg da jeg så den teksten, med lenke på facebook… jeg besvimte og gikk overende fra en pinnestol og slo nesa til blods da jeg registrerte at teksten med bilde er publisert i Resett. Attiq A. Sohail synes nok jeg er en skikkelig dumming, og det forstår jeg.
Jeg har forsøkt å finne ut hvordan alt dette kan ha gått til. Det eneste svaret jeg har funnet, er at noen må ha hacket meg. Først har vedkommende skrevet en tekst og rablet sammen en dårlig tegning av Sohail, dernest publisert det på min blogg og lagt en lenke på facebook… og noen dager senere tatt kontakt med Resett for republisering.
Gudbedre, jeg skjønner ingenting. Men jeg har vært mye på do i det siste… ja, jeg har hatt en lei diaré og mange venner har vært innom, de reker omkring her i stua mi og overalt.. og de er ikke av beste sort, disse vennene. Det skal jeg hilse og si.
Jeg aner ikke hvem av vennene mine som har gjort dette. Sant å si har jeg ingen venner, bare bekjente. Det kan være én av dem, eller flere. Men tallet er ni. Jeg har ni bekjente, eller deromkring.
Så hva gjør jeg? Jeg har selvsagt politianmeldt saken. Politimannen i skranken lurte på hvordan i gloheite helvete det går an å være så slumset med passord og sånn, til egen blogg og facebook, og hvem kontaktet Resett for republisering?
Da sa jeg at jeg ikke hadde den fjerneste idé, men at jeg er fryktelig krenket.. og at jeg ikke skjønner at noen kan være så lumpen og sjofel.
Politimannen sa ikke så mye, jeg syntes ikke han virket så interessert. Jeg spurte om han ikke skulle notere ned anmeldelsen, eller rettere: Skulle gjøre det.
Da tok han frem en penn og baksiden av Aftenposten og skrev ned noe, sikkert personalia og sånt… men han spurte ikke så mye. Han ba ikke om navn på bekjentskapene mine. Rart. Virket ikke som om han var særlig interessert i å oppklare kriminalitet, for det er jo kriminelt å rappe en annens identitet. Det sa jeg til ham, og da så han lenge på meg og sa ingenting…. men jeg likte ikke blikket hans noe særlig. Jeg gjorde ikke det.
Vel, forholdet er politianmeldt. Jeg har gjort mitt og har alt på det tørre – tenker jeg…
