I morra er det ekstraordinært sentralstyremøte i Arbeiderpartiet. Krisemøte i lukket rom. Dagsorden: Hva skal vi gjøre med Tafsekongen, eller nestleder Trond Giske, som noen kaller ham. Utkasting? Suspensjon, slik at partileder Jonas Gahr Støre får anledning til å ettergå anklagene mot ham … historiene om hvilke damer han skal ha lagt labbene sine på? Hvor og når og på hvilke kroppsdeler? Beholder han stillingen? Eller kanskje avgjørelsen ikke tas før i slutten av denne måneden, etter landsstyremøtet.
21. desember var Giske på Dagsrevyen. I møtet med journalist Nina Owing oppførte han seg som ei bikkje nettopp tatt på fersk gjerning etter å bærsjet på et persisk teppe. Dagen etter sykmeldte han seg. Aner ikke hvordan julen har vært for Giske, jeg. Ha’kke for å vane å tenke tanker om rikspolitikere og deres julefeiringer, men jeg har gjort det denne gangen. Hvordan har du det, Trond? Jeg tenker på ham. Jeg har tenkt på ham mange ganger denne julen. Blitt liksom på fornavn med ham, selv om jeg aldri har sett mannen live, som det heter. Såvidt jeg vet har han en samboer. Hvordan har samtalene dem imellom artet seg. Anstrengt? Avklart? Støtte å få? Sexnekt? Man gjør seg slike tanker … det er ensomt å stå i gapestokk. Mannen virker venneløs. Ikke engang Kjetil Rollnes (alias Jens Pikenes) ytrer formildende omstendigheter av nevneverdig art.
Mannen som skal styre prosessen mot Giske er sjefen hans, Jonas Gahr Støre. Alle vet at den karen er uten ryggrad, og det må betraktes som et Guds under at han greier holde seg opprett mens han snakker og samtidig dreier hodet frem og tilbake, slik han har lært av sin tidligere boss, Jens Stoltenberg.
I karikaturstriden av 2006 gjorde Gahr Støre alt han kunne for å pliiiiiise gææærne muslimer både hist og her i verden. Han tok sterk avstand fra Magazinets trykking av 12 Muhammed-karikaturer og vendte ryggen til redaktør Vebjørn Selbekk, som gjorde jobben sin – brukte ytringsfriheten. Gahr Støre fikk det travelt med å fortelle alle muslimske ledere både i Norge og utenlands at Magazinet var en helt marginal publikasjon som var helt alene om denslags virksomhet, til tross for at han måtte vite at tegningene tidligere var trykket i tre store norske aviser. Hertil grunn til å tro at Gahr Støre løy så det luktet svidd omkring ham, og han var altså mer enn villig til å se bort fra Grunnlovens paragraf 100 og samtidig stikke en dolk i ryggen på en norsk redaktør.
Gahr Støre er mannen som i september 2010 stoppet Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland på en gate i New York og advarte mot utdeling av fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Kunne bli mye så mye hurlumhei og baluba, både økonomisk og politisk. Ikke til å spøke med, kommunistpartiet i Kina. Og hva med eksporten av laks? Gahr Støre var utenriksminister i Stoltenberg II-regjeringen på det tidspunktet, og Jagland syntes henvendelsen var såpass underlig at han nevnte den for sine komitémedlemmer.
En stund etter prisutdelingen: Gahr Støre, Stoltenberg og Espen Barth Eide begynner å snakke sammen om hva man kan gjøre for blidgjøre kineserne, som er skikkelig forbanna på hele Norge. Gahr Støre og Barth Eide utarbeider et hemmelig dokument tiltenkt kineserne hvori det fremgår at det var: 1) Galt å gi fredsprisen til Liu Xiaobo. 2) Norge vil i fremtiden motarbeide fredsprisutdelinger til kinesiske opposisjonelle. Ikke bare demonstrerer Gahr Støre og Barth Eide feighet i ypperste verdensklasse, de ignorerer også Nobelkomiteens uavhengighet. Stoltenberg avviste dokumentet, og Gahr Støre og Barth Eide ble litt ulykkelige da noen lekket om de tos skriverier til Dagens Næringsliv.
I 2015 ble Jonas Gahr Støre tildelt PR-byrået Geelmuyden Kieses årlige “Årets tåkeprat”-pris. Han var soleklar vinner, etter å ha vært nominert siden 2013. I fjor tapte han valget så det suste, kanskje fordi mange forsto at man ikke kan ha en tåkefyrste av en statsminister uten ryggrad.
Nåvel, det er uansett litt artig å tenke på at det er denne mannen som skal rydde opp i damehistoriene til nestleder Giske og skape ro og fordragelighet i Arbeiderpartiet, heri inkludert Hadia Tajiks hode. I morra vil Gahr Støre montere sine mest alvorlige ansiktsuttrykk, og munnen hans kommer til å være en strek. Han vil nok se ut som en statsmann. Men det er han ikke. Ikke faen…