– Ja, det var det du sa til meg på landsmøtet i 1967, også. Du har ikke forandret deg mye, Haakon.
– Jeg sa faen meg ikke det, men jeg sier det nå. Den gangen sa jeg “du prøver å knekke meg som ei lus”. Det var det jeg sa, og det var det du prøvde på. Ikke nekt!
Einar Gerhardsen lente seg tilbake og bladde i boken sin. Lie – som trolig ble født forbanna – ble enda mer forbanna og sa:
– Du skulle faen meg ikke vært statsminister. Tenk at du lot Jens Haugland være statsråd i ti år. Han var et null. Og du ville ha ut Halvard Lange… fy faen, hvor dum går det an å bli?? Du er ei lus.
Omtrent slik forløp dagene i Himmelens politiske avdeling. Lie og Gerhardsen kranglet daglig om den berømte luseknekkerepisoden, og Jens Christian Hauge forsøkte å megle mellom de to. Hauge likte seg best i skyggene, slik han gjorde på jorden. Han hadde ikke glemt sine knallharde forhandlingsevner, og Gud hadde gått med på å gi ham et kontor, mot forsikringer om at Hauge måtte slutte å tafse på alle damene omkring. Lie kommenterte det slik:
– Hehehhe… den gamle horebukken. Han er faen meg akkurat som før, men han får ting gjort. Det skal ‘n ha. Husker du alle damene han feide mens han var forsvarsminister?
Men landsfaderen hadde sovnet i ørelappstolen sin.
Slik gikk årene, til mars 2018. Mange hadde klaget på Haakon Lies banning, Gud hadde gitt ham mange skjenneprekener, men det hjalp ikke. Haakon ga faen, og det ble verre:
– Einar, hva synes du om han derre Støre… før jeg dævva var jeg begeistret for fyren, mente at han kunne ta over partiledelsen etter Jens og bli statminister, men se på ham nå… fy faen for en helvetes tullebukk. Faen, jeg gir meg helt over. Han raserer det vi møysommelig bygget opp, Einar. Hører du??
Men landsfaderen hadde sovnet. Lie gadd ikke vekke ham og fortsatte som før:
– Han sier at statsminister Solberg er feig. Fy faen. Jeg følger jo med litt. Støre er vel noe av det dummeste som har stått på en talerstol i landsmøtesalen og det sier jaggu litt. I vår tid drev vi ikke med sånt kødd, vi meislet ut politikken slik en steinarbeider hugger i granitt. Vi slåss for velferdsamfunnet, holdt et øye med russerne og Martin Tranmæl var redaktør i Arbeiderbladet. Hva driver Støre med… hæææ? Henger seg opp i et facebookinnlegg, krangler med kjerringer i Høyre og Frp. Har han ikke annet å gjøre, hvor er politikken? Han burde ligge unna Listhaug. Hun har faen meg større baller enn ham. Hun skulle vært Arbeiderparti-jente, hun. Faen i helvete,.. hører du, Einar??
Landsfaderen sov.
– Jeg var skeptisk til han Trond. Hadde ikke no’ tru på ‘n. Dessuten liker jeg ikke trøndermål. Men nå vet jeg ikke. Han er glad i damer, men hvem ække det.. Jens Christian var mye verre… litt må jo disse damene tåle. Arbeiderpartiet skal faen ikke være no’ søndagsskole..
Lie løftet stemmen til hysterisk fistel og skrek:
– Hører du, din helvetes slappfisk?!?!?
Gerhardsen bråvåknet og mistet gebisset sitt på gulvet. I samme mikrosekund sto Gud der, han kom fra løse luften og materialiserte seg fra føtter til isse i løpet av et kvartsekund. Lie ble blek.
– Herr Lie, nå må det bli slutt på grovsnakket ditt. Jeg har fått inn over 30 klager i løpet av én uke. Kåre Kristiansen, Lars Korvald og Kjell Bondevik har innlevert en fem siders betenkning om banningen din og har begjært kraftige mottiltak. Utvisning er nevnt, og jeg kan ikke utelukke det… og du vet hvor det bærer da..
-Helvetes sladrehanker…
-… så så…. nå må du slutte, ellers er det rett ut, nord og ned.. og der er det ikke så hyggelig at det gjør no’..
– Greit, men du kan ikke stole på de kara. Kristelig folkeparti.. pføyyy. Det er forskjell på liv og lære, og han Kåre… ja, jeg skal ikke si noe.
– Nei, det skal du ikke. Her i går’n er det jeg som er sjef, og Kåre ble innvilget opphold etter en helhetsvurdering.
– Hehhehe…
– Men jeg skal være grei, Lie. Jeg er jo en brobygger. Jeg har gjort et enstemmig vedtak. Du skal få en daglig bannekvote. Du kan si “faen” og “faen i helvete” tilsammen fem ganger daglig, og det er landsfaderens oppgave å telle og rapportere til meg. Du får ikke tre sjanser. Ved første overskridelse er det rett ut og ned.
Da våknet Einar Gerhardsen. Han smilte som om han nettopp hadde vunnet et stortingsvalg.
– Fy faen, sa Lie.
– Én, sa Gerhardsen.
– Jeg må le, sa Gud… og lo.
Fortsettelse i morra.. kanskje..
