Kan virke som norsk politi er nede i en bølgedal. Bortsett fra vådeskudd i hytt og vær – sist gang i en bilbutikk i Bodø – er vi alle kjent med hvordan politiet jobber med drapssaker, eksemplifisert ved etterforskningene som lå til grunn for rettssakene mot fetter’n til Birgitte Tengs og Viggo Kristiansen.

Drapssaker er definitivt ikke norsk politis sterke side. Ei heller er innsatsen nevneverdig god i situasjoner som krever mot og handlekraft. Nevnes hertil må Espen Andersen Bråthen, som i oktober i fjor fikk rikelig tid og anledning til å surre rundt i Kongsberg og drepe fem mennesker, og mange husker de to politibetjentene som en juninatt i år satt trygt i sin tjenestebil og ventet til tilstedeværende sivilister hadde hadde lagt Zaniar Matapour i bakken, slik at han var ufarliggjort og ikke i stand til å drepe flere utenfor London pub. Da steg politifolkene ut av bilen og overtok.
Uforglemmelig er også politiets innsats da Anders Behring Breivik 22. juli  2011 skjøt og drepte på Utøya. Den dagen var det hyttefolk, campingturister og fastboende som risikerte liv og lemmer for å redde ungdom fra Breiviks kuler.
Alt i alt later det til at politiet er svært betatt av konseptet utkontraktering, som betyr å sette ut arbeid man ikke liker, eller ikke har kompetanse til.
Siste nytt fra politiet er ikke anvendelse av eksterne krefter i kampen mot kriminalitet, og eksterne informanter ække no’ nytt. Det nye er at politiet knytter til seg psykisk utviklingshemmede – slik VG avslørte i går.
Jada, VG slår til tid om annen. I går bragte avisen historien om Bård Lanes, som ble hyret inn som informant i et kriminelt miljø i Tønsberg og omegn. Han skulle snoke omkring og samle informasjon om en bestemt kriminell, av VG benevnt Lasse.
Ikke helt ufarlig arbeid, dette. Trolig krever det litt tankevirksomhet og evne til risiko- og konsekvensanalyse, men Lanes… han ble allerede i tenårene diagnostisert lett psykisk utviklingshemmet.
Hvor langt til venstre Lanes var på IQ-skalaen, er ikke allment kjent. Det er ikke lenger mulig å måle evnenivået hans; han ble skutt og drept “i tjeneste” – 33 år gammel.
Lasse – spaningsobjektet til Lanes – sitter i fengsel, siktet for planlegging av drapet på Bård Lanes.
Hvordan ble Lanes politiets informant? Vel, politiet vil ikke si så mye om dette, man er henvist til gjetninger, og utelukkes kan ikke at jobbintervjuet forløp slik:
– Bård.. har du lyst til å være detektiv, litt slik som Hardy-guttene?
– Du mener å luske rundt og spionere på slemme skurker og sånn?
– Nettopp, det er det jeg mener. Det er en ganske spennende jobb.
– Får jeg ha pistol og sånn?
– Nei, men lommelykt og forstørrelsesglass kan vi skaffe.
– Toppers, når jeg kan begynne?
Ikke godt å si hvor langt politiet er villig til å gå for å skaffe informanter. Kan godt tenkes at foreldre og foresatte til unge mennesker med Downs syndrom bør være litt på vakt…

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå