Minnesmerke over Shabana Rehman, sentralt plassert i Oslo. God idé, eller ikke?
Shabana Rehman var jo ikke særlig populær blant muslimer. Kort tid etter hennes død fant Islam Net-leder Fahad Qureshi – mørkets yppersteprest – det passende å skrive en nokså nedsettende, sekspunkts biografi over Rehman. Et utdrag:
Hun hånet Allahs Sendebud Muhammed (fred være med ham) og hans kone Aisha RA.

Minnesmerke kan være så mangt, men la oss tenke oss en statue av Shabana Rehman, plassert på landets paradegate – Karl Johan.
Ingen grunn til å tilkalle en fintfølende kunstner som liker å lage spinkle, hule konstruksjoner i bronse. Nei, dette er jobb for røffere typer. Her er snakk om å tilvirke noe som ikke bare tåler tidens tann og regn og ruskevær, men også angrep fra åndsformørkede muslimer, som det er en del av i Norge – eksempelvis Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain.
Man må nok tilkalle en gjeng ingeniører, metallurger og geologer, som sammen med en religionshistoriker kan klekke ut hva som står seg best mot angrep fra forrykte muslimer. Hvilke materialer? Bronse, støpejern, syrefast stål, betong, granitt, kvartsitt … statuen må tåle en kraftig eksplosjon. Muslimene fant ikke opp kruttet, ei heller dynamitt, men de bruker det titt og ofte.
Før minnesmerket settes på plass bør det fraktes til Forsvarets skytefelt i Rena leir og utsettes for AG3-byger, eksplosjoner, artilleriild og påkjørsel med store kjøretøy.
Jeg tror det ender med en massiv granittkoloss, grunnflate 4×4 meter – høyde 5 meter. Med tetthet 2,6 gram/kubikkcm vil hele greia veie 208 tonn. Øverst, fem meter over bakken, innhugget: Shabana Rehman 1976-2022
Denne burde tåle det meste av islamistiske angrep, men kanskje det er like bra å kalle opp en gate etter henne. Tror kanskje det – Shabana Rehmans gate

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne