… Lily Bandehy lever. Jeg har guuglet: 72 år, forfatter, debattant, tidligere lærer og psykiatrisk sykepleier. I 1988 flyktet hun fra presteregimet i Iran og bosatte seg i Norge. Hun er eksmuslim, etter hva jeg forstår. Hun fikk nok av islam i sin tid i Iran og har skrevet flere bøker. Her om dagen lanserte hun en ny bok, på selveste Nasjonalbiblioteket. Godt oppmøte. Forlaget skulle komme, men kom ikke. Imidlertid var evigpene Shabana Rehman der, likeledes Muhammed-biograf Halvor Tjønn. Bokens tittel: KVINNER I ISLAM – islams forakt for kvinner
Dette er Bandehys femte bok om kvinners helt underordnede stilling i religionen de færreste tør forlate sånn helt uten videre. Man må tro at bokens innhold står i stil med med tittelen. Det var nok slik noen i Oslo-politiet også resonnerte; på utsiden av Nasjonalbiblioteket sto en politibil av kassevogntypen, en sånn en som har pass til mye politiutstyr, eller et dusin arrestanter. To hyggelige politibetjenter sikkerhetssjekket lokalene før arrangementets begynnelse. De var der hele tiden, helt til det hele var over og alle hadde gått hjem. Noen ville gjøre en omvei, og politibetjentene ville vite omtrent hvor de hadde tenkt å somle, i tilfelle … ja, politiet gjorde jobben sin og vel så det, de ville hindre at noen gjorde noe noen gjør i land vi nødig sammenligner oss med, deriblant Pakistan, Afghanistan og Sverige. Politibetjentene sa det kanskje ikke like ut, enkelte saker og ting er så opplagte at man ikke trenger snakke så mye om det; alle vet at i Oslo bor muslimer som mener at Allah og Muhammed står himmelhøyt over alle Norges lover og at islamkritikk bør straffes med øyeblikkelig død, i det minste pine, for noe av det verste muslimer vet, er jo ytringsfrihet … og det aller verste er kvinner som sier hva de mener og gir blanke faen i Koranen og åndsformørkede imamer, som kanskje nå hopper rasende omkring på sine kontorer og i bevissthetssvak frustrasjon river istykker sine bønnelenker fordi de lever i et land som tillater islamkritikk – endatil fremført av en kvinne. Men Allah er stor og allmektig… og han liker heller ikke kvinner som rakker ned på islam, tenker kanskje disse imamene .. og hvis de bare ber, inderlig og intenst resten av uken … ja, så vil nok Allah høre det og plante en tanke i en eller annen rettroendes enkle hjerne … som vokser og vokser og vokser – til det vidunderlige skjer…
En eller annen gang i 2006 ble det populært blant svenske gatekunstnere å tilvirke bikkjer i ulike materialer og plassere dem i rundkjøringer hist og her. Ingen vet hvorfor. Ingen vet heller hvorfor bikkjer og ikke katter, eller kaniner, eller grevlinger… I 2007 fikk Lars Vilks en idé: Hva om jeg dropper hundehodet og erstatter det med profeten Muhammeds? Kunstner Vilks rablet sammen en tegning i full fart, han brukte sikkert ikke mer enn et snaut minutt. Han tegnet flere varianter, tilsammen brukte han kanskje fem minutter. Den mest kjente ser omtrent slik ut:
Da Örebro-avisen Nerikes Allehanda trykket denne tegningen 19. august 2007, som illustrasjon til en artikkel om ytringsfrihet, ble det baluba. Muslimer allevegne ble fryktelig krenket og ville kverke Vilks, helst skjære hodet av ham, slik skikken er blant muslimer uten impulskontroll – og de finnes jo. Underlig at det skal bli så mye ståk og ståhei om ei jævlig fillebikkje som står i en rundkjøring og har skjegg, men muslimer har jo aldri vært særlig innstilt på latter og løyer og ytringsfrihet … den som kødder med Muhammed, må dø straks og brenne evig i helvete!!! Snev av komikk? Absolutt. Forunderlig at så mange kan bli så grinete av en liten tegning av ei bikkje i en rundkjøring. Vilks fikk svi, resten av livet måtte han leve under konstant politibeskyttelse, slik at ingen muslim fikk komme i nærheten og skjære hodet av ham med en sløv machete. Vilks klaget aldri, men man må tro at han angret litt, ikke fordi han tegnet denne bikkja, men fordi han ikke tok i litt når han først skulle lage en Muhammed-tegning… resultatet ble jo uansett trusler om død og pine. Han kunne eksempelvis grepet fatt i det faktum at Muhammed var i overkant interessert i småpiker – eller pedo, som noen kaller denne tilstanden. Han kunne ha tøyset litt med forestillingen om alle de 72 jomfruene som rettroende selvmordsbombere får hygge seg med, straks etter at de med et smell tar seg til den muslimske himmelen. Islam er stuvende full av artigheter, og Vilks valgte ei bikkje i ei rundkjøring. Det rimer ikke helt. Vilks er død, det er for sent å spørre ham om disse tingene, man er henvist til gjetninger. Kanskje var det slik: Vilks hadde doktorgrad i kunstteori og var formodentlig flink til å tenke. Kanskje tenkte han at hunden – hvertfall i siviliserte land – anses som menneskets beste venn – noen ganger den eneste .. og at han med sin tegning ville antyde at profeten Muhammed er menneskets aller beste venn – noen ganger den eneste – og at han således ville hylle Muhammed, men ble misforstått – slik mange kunstnere blir. Ikke utenkelig, det…
Min eneste venninne i hele verden ringte nettopp. Når Gitte ringer, løfter jeg telefonen. Noe annet er utenkelig: – Hei, kjekken. – Ironisk i dag? – Ehhh…? – Koronatiden er over. Alle restriksjoner er avblåst. De fleste er vaksinert. Enmeter’n er avviklet. Ingen munnbind. Det er frigjøring, tid for fest og moro og litt attpå. – Det har jeg hørt. – I går tok jeg med meg Dorthe på by’n … du husker henne? – Uforglemmelig. – Vi brukte to timer på badet, foran speilet. Like mange timer medgikk til valg av så lite klær som mulig. Fy faen, vi var raffe. Du skulle sett oss. Julia Roberts hadde besvimt av misunnelse… – Tror jeg nok. – .. men tror du det hjalp? – Ehh.. – Det var mange på by’n, sto ikke på det, mange menn i passende alder. Flotte karer både hist og her, sa Gitte og skildret hvordan de på stiletthæler entret et etablissement kjent for overvekt av mannlige gjester og høy ølomsetning. – Man skulle tro at vår tilstedeværelse var å ligne med unge antiloper utplassert på en savanne hvori en hel haug skrubbsultne løver.. – Jeg lytter. – Ingen adekvate reaksjoner. – Ååå? – Vi bød oss frem som de verste av skjøger … blytunge soveromsblikk, adskilte lepper malt brannbilrøde og Dorthe gjorde mistehåndevesketrikset. – Hææ?? – Miste håndveska, lissom … bøye seg ned med raus vinkel mellom strake bein… ja, hun hadde droppet truse og kjolen var kort. Den ene puppen hennes ramlet ut, hun brukte lang tid på å få den på plass igjen. – Saft suse.. – Nettopp! Men gjorde det nevneverdig inntrykk? Mennene omkring registrerte tildragelsen, men satt helt rolig og nippet til ølglassene sine, holdt avstand til hverandre og snakket lavt. Noen brukte munnbind, og på et bord sto jaggu en flaske håndsprit. Den må ha vært medbragt, alle smittevernstiltak er jo opphevet. – Ja…. – Noen så noe på tv, andre kastet darts, kø foran shuffleboardet. Absurd, en kunne tro vi var på homsebar. – Jøye meg. – Ikke tilløp til buksebulk noe sted. – Det var leit. – Uten tæl og tak. En tapt generasjon menn. – Uffda…. – Dorthe og jeg har drøftet og saksbehandlet problematikken grundig. – Konklusjon? – Vi må ned en generasjon. Kan en ikke være antilope på savannen, får en være puma i skogbrynet.
… til meg – aldri … men i går kveld gjorde hun det, gitt. Hun er ikke av den sorten som ødsler bort tiden på snikksnakk. Før jeg fikk sagt hei og et vennlig ord, sa hun: – Hva er det med menn og drivhus! – Hæææ?? – Jeg har drivhus, det vet du. – Ehh … ja… Før jeg taster videre, må det anføres at Hilda M bruker ganske mye av sin tid på Tinder. Hun sveiper og sveiper, mest til venstre, men tid om annen også den andre veien. Fåtallig er ikke de menn hun har stiftet bekjentskap med de siste årene, men forholdene trekker sjelden ut i langdrag. – Jeg pleier slå opp i hagen. – Telt? – Dust .. jeg har kontakt med en kranfører nå. Han er søt. – Bra. Gjensidig? – Han er helt vill og bruker mange tåpelige emojier, men det har jeg klart å stoppe. Orker ikke emojier. – Lærenem kar? – Vi får se. jeg har bedt ham på middag i morgen. Det blir noe helt enkelt, jeg gidder ikke bruke mye tid og dyre ingredienser på et usikkert kort. Det blir vann fra springen, ikke vin. Jeg må finne ut om det er no’.. – Ja, akkurat. – Jeg har dårlig erfaring med menn med lite utdannelse. – Men kranførere er jo tøffe karer. De har sikket mye fett verktøy, også … og kan ta i et tak når det trengs. Du liker jo handymen, du vil da ikke ha en livsfjern og anemisk idéhistoriker med sagmugg i blodårene, som sitter når han tisser, bruker hjelm når han sykler og baker surdeigsbrød både titt og ofte? – Nei, men det er dette drivhuset mitt. Jeg har samlet data og funnet negativ korrelasjon mellom utdannelsesnivå og interesse for drivhus. Jeg har plottet inn verdiene på millimeterark og laget kurve. Den er entydig. Signifikans så det suser. – Etter middagen er det ut i hagen og se på drivhuset?
Mange tiltrekkes av ekstremalpunkter. Totalitære bevegelser har økt i popularitet. Noen blir hjerteløse kommunister og dagdrømmer om borgerblod i gatene, noen henfaller til nazisme og synes holocaust var et stykke glitrende, tysk realpolitikk og jævlig mange er og blir muslimer .. og alle vet hva de kan finne på. Men så har vi Noregs Mållag, som ikke har glemt sitt arbeidsprogram fra 1921, hvori denne setningen: “Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet.” Mållaget vil utrydde både riksmål og bokmål, slik at et rent og uplettet nynorsk kan tre frem og samle alle nordmenn til en nyordning der alle er rene og ranke og rettroende og i kollektiv målrus hyller palatalisering, garpegenitiv og a-endelser. I alle år har nynorskfolket plaget unge mennesker med sidemål og Alf Helleviks nynorskordliste (ja, den gule lefsa). Flere enn mange pådrar seg kuldegysninger når de tenker tilbake på skoletidens nynorskopplæring, flere av dem rapporterer at nynorsktimene var verre enn Pompel og Pilt og Fjernsynsteatrets oppsetning av Vildanden. Mållagets ledelse er noen røffe råtasser. Helt nådeløse og ganske gærne. Med ujevne mellomrom lanserer de forslag ingen hadde forutsagt. Peder Lofnes Hauge er Mållagets leder og vil at også kongen vår skal få unngjelde, på samme måte som skoleelever. Hauge vil at Harald V (84 ) skal holde nyttårstale på nynorsk. Du slette tid.
Den amerikanske popstjernen Billie Eilish er fortvilet, leser jeg i Verdens Gang. Det er nemlig slik fatt at hun har mistet 100 000 følgere på Instagram. De likte Eilish bedre før, da hun hadde moderat puppestørrelse. Nå har hun store pupper. Eilish forklarer frafallet slik: “Folk er redde for store pupper.” For min egen del kan jeg ikke annet enn si meg hjertens enig med Eilish. For ganske mange år siden traff jeg en dame på by’n. Hun var omtrent på min alder og overtalte meg til å bli med henne hjem. Ettersom jeg var litt beruset, lot jeg meg lede. Ikke lenge etter at vi kom innenfor utgangsdøren hennes, begynte hun å kle av seg, i denne rekkefølgen: Røde, høyhælte sko, stay ups, skjørt, truse, øredobber, hårbånd, forlovelsesring, bluse … og BHen. Synd å si at jeg ikke fikk sjokk. Puppene var veldig store og hadde form som ballonger. På begge satt store, harde vorter som stakk en drøy centimeter ut i stueluften. Jeg ble urolig og engstelig .. simpelthen redd… ja, jeg innrømmer det. Jeg løftet opp buksa, strammet beltet hardt, kjippet på meg skoene og kom meg avsted i en fykende fei…
Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller ved en partitilstelning i dag tidlig: – Fæle tilstander i Oslo. I følge nrk.no var det sju-åtte ran og ransforsøk sist helg. – Ja, de er helt gærne, disse ranerne. De går sammen i svære gjenger, gyver løs på en, eller to uskyldige ofre. Ranerne er mindreårige, men svært brutale. De bruker øks og softgun, slår og sparker, stjeler klokker, dyre jakker, penger og mobiltelefoner. – Uffda.. hvor skjedde dette? – Oslo vest og Bærum. – Ja, vestkantungdommen er ille. Jeg husker jeg var sammen med en gutt fra Bærum for 40 år siden. Skikkelig drittsekk, bare opptatt av status og sånn. Han var med i en gjeng som lå i strid med ungdommen fra Smestad og nær omegn. De ranet hverandre hele tiden, klokker, jakker og dyre merkeklær … rosa T-skjorter fra Lacoste var populært. – Jeg tenker at politiet bør ta disse bortskjemte pappaguttene litt i kragen og gi dem en skikkelig smekk. – Det tenker jeg, også…
Da jeg var liten gutt, trodde jeg fullt og fast på Gud og Jesus. Ettersom de to var ett, pleide jeg henvende meg til Jesus. Hver kveld ba jeg til Jesus. I moden ettertid må jeg erkjenne at jeg tidvis ba om saker og ting jeg ikke burde bedt om – eksempelvis: Kjære Jesus … greit at jeg går på plommeslang på veien hjem fra skolen i morra? Det er en hage, skjønner du, med mange plommetrær og alle trærne har mange plommer, og han som bor i huset er gammel og alene, og jeg tror ikke han spiser så mange av de plommene. Jeg tror han drikker mer enn han spiser .. er det greit? Og en ting til… gjør det no’ om jeg sniker på bussen ned til byen i morra ettermiddag, jeg skal på biblioteket og låne Jungelboken og jeg har brukt opp klippekortet … er det greit, Jesus? Jeg sovnet og våknet morgenen etter uten at Jesus hadde svart. Jeg ventet på svar utover dagen. Han svarte aldri og jeg tok det som samtykke. Taushet er gull, tenkte jeg og gikk på plommeslang og snek på bussen… Kjell Ingolf Ropstad er kristen og tror på Gud og Jesus, kanskje han gjorde noe tilsvarende:
… greit at jeg sier til statsministeren og de andre på kontoret hennes at jeg betaler mors og fars boutgifter, selv om jeg ikke gjør det … for på den måten kan jeg spare 175 000 kroner i skatt og noe av det vil jeg sende til misjonen – jeg lover. E ikkje det greittt, Jesus?
Nå skal det bli slutt på puling i politiet, ihvertfall på torsdager. I fjor ble det kjent at norsk politi hadde avsatt én dag i uken til fest og moro og uforpliktende sex, hver torsdag, internt i politiet benevnt ved akronymet IKT (institusjonalisert knulletordag) eller bare knulletorsdag. Denne ukentlige knulledagen var innarbeidet i politietaten, men politidirektør Benedicte Bjørnland ble veldig sjokkert da da hun i fjor ble gjort oppmerksom på denne praksisen.
Selv jeg, som bare er en “kjenning” av politiet (fartsbøter), har lenge visst om denne spesielle torsdagen, jeg har nemlig en kompis som har jobbet i politiet hele sitt liv og har steget i gradene. I festlig anledning for mange år siden redegjorde han kort for disse torsdagene og sa: – På torsdager er det ikke så mange radarkontroller. Du kan kjøre så fort du vil, Torjus. – Kødder ‘u? – Nix, på torsdager kan det meget vel tenkes at lensmannen ligger i 69 med en av sine betjenter mens du kjører i 96… men dette har du ikke fra meg. – Hva da .. og hvem er du? Nåvel, politidirektøren har i løpet av det siste året, sammen med andre politiledere, tillitsvalgte og hovedverneombudet, laget en sjupunktsliste med tiltak for å “få bukt med denne ukulturen”. Ett av dem: Medarbeidere skal gjennomføre dilemmatrening Dette betyr trolig at politibetjentene må trenes til å tenke seg vel og grundig om når de en torsdag er kåte på jobben, eksempelvis må en politioverbetjent betenke seg når hun får lyst til å flå klærne av en fersk og overmåte kjekk politibetjent, legge ham i gulvet og tre seg nedpå. Men korpsånden er omseggripende i politiet, og det kan tenkes at politifolkene omgår denne kinkige knulletorsdagsproblematikken, leter frem turnusene sine og finner en annen dag… det er jo mange dager i uken.
I dag skal jeg stemme. Jeg gruer meg. Det er nemlig slik fatt at bilen min er bortlånt til en god, gammel venn på elliptisk helgetur med en kvinne han såvidt kjenner, og forleden forstuet jeg den høyre tommelen min kraftig, slik at jeg ikke får noe dreis på motorsykkelen min. Jeg er altså henvist til å gå til stemmelokalet, og ettersom jeg for en snau uke siden vrikket ankelen, er jeg ikke så lett på foten og er henvist til gjenbruk av morfars gamle stokk. Dessuten har jeg ennå en rekke influensasymptomer etter vaksinestikk nr. 2, hertil skal nevnes frostrier, svettetokter og feber pålydende 40,24.
Alt i alt er allmenntilstanden radikalt redusert og jeg kan ikke regne med gjennomsnittshastighet høyere enn 1,5 kilometer i timen. I tillegg må anføres at jeg ennå ikke har bestemt meg for hvilket parti jeg skal stemme, hvilket betyr at jeg på veien til stemmelokalet vil være opptatt med å bestemme meg for parti, det vil sluke det aller meste av min oppmerksomhet.. det eneste jeg vet sikkert, er at jeg ikke ønsker Jonas Gahr Støre som statsminister, han er troende til å ville foreslå gjeninnføring av blasfemiparagrafen, til glede for alle muslimer, og alle vet hvor Støre står i spørsmål vedrørende ytringsfrihet, jamfør karikaturstriden 2005-06. MDG og Rødt er selvsagt helt utelukket. Førstnevnte er naivtotalitære vindmølleutopister og Rødt er jo – som alle vet – tilhenger av revolusjon etter marxistisk oppskrift, som inkluderer nakkeskudd, massegraver, arbeidsleire, sult, nød, trelldom og usøtet hirsegrøt til frokost. SV har heller aldri appellert til meg, men jeg er svak for Trygve Slagsvold Vedum, ved forrige valg stemte jeg Senterpartiet; jeg kunne ikke motstå Vedums helt fabelaktige og smittsomme latter. Nei, hva er det jeg gjør .. skriver meg helt bort og ut av kurs. Poenget er at jeg på vei til stemmelokalet vil være et latterlig lett voldsoffer, som en giktisk og distré skogmus i åpent lende med en flokk sultne rever rekende omkring på alle kanter. Ja, for faktum er at i byen der jeg bor, bor også mange melaninrike unge menn som midt på lyse dagen liker å rane og tidvis knivstikke sakesløse, uskyldige mennesker .. og bedre blir det ikke av at Jorden dreier og unndrar seg solstråler utpå kvelden. Nåvel, jeg får vel ta sjansen .. og legevakta her i by’n funker ganske bra.
