Til jul fikk jeg tre CD-er jeg ikke pakket opp. Omsider kom jeg meg til butikken der de var kjøpt. Jeg byttet til noe i henhold til min smak, deriblant en samle-CD med Talking Heads.
Årene løper som ville hester over langstrakte jorder, over bekker og ned i dype daler, elvelangs, over fjell, gjennom tettsteder og byer, langsetter fjorder, forbi en og annen forstad og det er ikke så rart at man glemmer et og annet, eksempelvis at man var Talking Heads-fan for 40 år siden.
Jeg plugget inn CDen … Love building on fire. Dernest Psycho Killer. Fett. Jeg satte meg i min fillete lenestol, lente meg tilbake i tid og visste at til en av sangene klebet et minne, men husket ikke hvilken … men så:
Den eneste låten – foruten kanskje One Night in Bangkok – som har utløst ønske om å kunne danse, slik det gjorde en gang så lenge siden at det nesten ikke går an:
Privat fest, det duftet gryterett og luften var lettskyet av sammenrullede, libanesiske tryllesaker. Jeg drakk bare Chablis, men David Byrnes’ stemme og mange rare klanger gled friksjonsløst inn øregangene mine.
Jeg kunne ikke danse, men denne melodien … etter et par sekunder visste jeg det, denne hadde jeg ventet på hele mitt liv. Jeg reise meg og sugde tak i en pike jeg kjente mindre enn litt. Blond og julibrun. Kjølig blikk, stram bluse hvorunder ingen BH. Brystene var så spisse at jeg var redd for å stikke meg, men jeg var en djerv og uredd ung mann.
Hun så ut som ei jente som kunne danse, men denne sangen overrumplet henne. Bra for meg… jeg begynte med noen frekke skulderbevegelser og armer som startet for seg selv, dynamisk installasjonskunst til og med fingerspissene … beina tilpasset seg trommesettet og keyboardbassen gjorde meg til noe annet enn jeg var.
The less we say about it, the better
Make it up as we go along
Feet on the ground
Head in the sky
It’s ok I know nothing’s wrong … nothing..
Hun lot seg medrive og glemte at brystene kunne lage rifter i min nystrøkne, hvite skjorte…. jeg var sangen og melodien, hun villig appendiks med solbrune, sterke legger. Ekspanderte pupiller.
Da melodien forsvant, hang hun rundt halsen min. Hun var varm, duftet frisk svette og appelsin. This must be the place.
