Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Hørt om den æresvoldssaken som går for retten i Oslo?
– Ikke så hyggelig, tenker jeg. En ung mann på Holmlia lot seg rive med litt i 2017 og ødela livet sitt på en måte. Nå er han 20 år gammel og må nok i fengsel.
– Åååå…
– Han ville bare forsvare søster’n sin på en måte, tenker jeg.
– Hun ble utsatt for grovt voldtektsforsøk, og broren hennes reddet henne i siste liten?
– Njææ.. det var visst noe med at en 16 år gammel gutt var interessert i søster’n hans på en måte og… ja, så broren hennes tok litt hardt i denne gutten, som døde.
– … ikke si mer.. en 16 år gammel gutt som oppfører seg som en kåt, gammel gris og tenker bare på én ting. Fy fela.
– De var visst forelska.
– Det var mannen min og jeg også en gang på en måte… før han ble begynte å slå meg gul og blå. Sa du ære?
– Ja, jeg sa det. Broren til jenta ville passe på søster’n sin, og det tenker jeg er så fint gjort og helt i tråd med den kulturen han er vokst opp i. En viktig del av den kulturen er nemlig dugnad, tenker jeg.
– Åå?
– Ja, alle mannlige medlemmer i familien går sammen om å passe på døtres og morens kjønnsorganer, døgnkontinuerlig på skift. Litt av en jobb, men er det ikke flott? Jeg tenker at vi har mye å lære av muslimene.
– Det tenker jeg, også. De er skikkelig gla’ i kvinnene sine og viser dem skikkelig respekt. I det hele tatt kan vi nordmenn lære innmari mye av muslimer, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også.. tenk på hun dama som har sittet i den leiren nede i… ehh.. Jordan, eller var det Irak… hvertfall i Midt-Østen.
– Hun som var med i SI?
– Ja, hun tenker bare på å passe på ungene sine. Regjeringen besluttet å hente hjem ungene hennes til Norge, et av barna er skikkelig sykt, men hun ville ikke forlate ungene sine.
– Åja… hun som nektet å la ungene dra til Norge uten henne?
– Nettopp, hun ville ikke at barna skulle være alene og foreldreløse. Det er ekte og betingelsesløs morskjærlighet, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også…
Selv hun i Bolivia sendte sin norske toåring hjem til trygghet. At hun senere fikk barn der borte, er en annen sak. Da var det fedre der også. Noen klarer å sette barna foran seg selv. De som ikke kan, bør absolutt fratas ungene for godt. Men her skal de vel sy puter under Daesh-mor og barn.. det snakkes for mye om traumer, men norsk barnevern har brydd seg null om traumer de har påført barn og ungdom innenlands i årevis. Lar politiet hente unger med makt og håndjern, isolere psykisk syke unger lngt inn i granskauen.
Hvorfor er det ingen æresgreier fra slekten til disse mer eller mindre norske IS-terroristene, forresten? De burde føle de har tapt ansikt og ære til de grader.