Noen ganger galopperer fantasien som en vill hest over alle hauger, og jeg har tidvis tenkt på Alliansen-leder Hans Jørgen Lysglimt Johansen som en smørblid og ganske harmløs gla’nazist, som tidvis ikke kan motstå trangen til å påføre seg en gammel SS-uniform og med strak høyrearm hanemarsjere omkring i stua si og synge Horst Wessel-sangen så høyt og inderlig og gråtkvalt at han tilslutt får ereksjon.. som han bare er heeelt nødt til å ta hånd om.
Men i dag formiddag var jeg en liten tur innom facebook. Noen hadde kopiert en twittermelding fra Johansen hvori innholdet var litt aparte:
Antallet jøder drept under 2. verdenskrig er helt galt, og gassing som avlivningsmetode er direkte feil.
Altså: Ifølge Hans Jørgen Lysglimt Johansen ble ikke seks millioner drept under 2. verdenskrig, og gassing forekom ikke.
Jeg har aldri snakket med Johansen før, men jeg er stundom litt vitebegjærlig av meg og ville ringe ham. Jeg regnet med at han kanskje satt med dokumentasjon om et helt annet antall jøder drept i holocaust og dertil avlivningsmetoder.
Som nevnt er Johansen leder av partiet Alliansen og således en offentlig person, som bør kunne kommentere sine ytringer, men det var ikke så lett å få tak i den karen. Jeg fant ham ikke på 1881, men tilslutt lyktes det meg å komme i kontakt med ham.
Jeg spurte ham om dette med seks millioner jøder, om han hadde et annet tall… 5,5 millioner, 6,5 millioner… eller 4 millioner, bare 2 millioner?
Men det ville ikke Johansen svare på. Da sa jeg at det er rimelig at man har et alternativt tall når man fornekter det offisielle, aksepterte og anerkjente tallet.
Sant å si virket det ikke som Johansen var så glad for å tale med meg, han ville ikke snakke om tall, men han uttrykte seg skråsikkert om at tallet ikke er seks millioner. I stedet sa han at tallet seks millioner er ren mytologi, opprettholdt av – blant andre – Holocaustsenteret, adresse Huk Aveny.
Nåvel, jeg ledet samtalen inn på metoder. Johansen er en friskus og mener at dette med gassing er bare tøys og tull. Jeg spurte om alle jødene ble avlivet med nakkeskudd, hvortil Johansen ikke svarte så mye.
Han gikk fort lei av samtalen. Hva mer er: Han ble overhåndtagende grinete, la på og etterlot seg kun summetone.
Man vil jo ikke tenke det verste om folk, og jeg utelukket ikke at telefontråden hadde slått krøll på seg. Jeg ringte ham, men ingen løftet røret. Stillhet.
Det var synd, for jeg hadde tenkt å spørre ham om andre ting, litt om partiet hans, som jo ikke er et politisk parti i vanlig forstand.
Johansen er partiets eneste medlem, men i anledning stortingsvalget 2017 gikk han i forbund med fristilte aktører med noenlunde samme politiske orientering, deriblant det ikke så veldig kjente Selvstendighetspartiet. Tilsammen sju kandidater, hvorav bare Johansen fra Alliansen. Men de gikk til valg under navnet Alliansen.
Valgkampen kastet av seg 3311 stemmer. Dette utløser penger, partistøtte, pålydende omlag 92 kroner per stemme.. hvilket utgjør nesten 305 000 kroner årlig i fireårsperioden frem til neste valg. Summert: Rundelig regnet 1,2 mill.
Valgkamp er samarbeid, og noen mener at resultatet må fordeles etter innsats.
Men i Alliansen er det bare én sjef, især etter stortingsvalget 2017. Johansen har sagt det best selv:
“Jeg har satt meg selv i alle rollene, jeg er partileder, jeg er styreformann, jeg er partiets øverst organ, jeg er partiets utøvende organ. Partiet er meg.”
Hertil ikke urimelig å anta at partiet bare har ett kontonummer.
