Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen i anledning en partitilstelning i går kveld:
– Fælt det der med han unge gutten som ble skutt og drept på Mortensrud, tenker jeg.
– Ja, det tenker jeg også. Helt fryktelig tragisk.
– Og ingen er tatt for det ennå.
– Nei, men politiet jobber med hypoteser og moduskandidater.
– At ingen er tatt kan tyde på at den, eller de som skjøt ikke bor i nabolaget på en måte, tenker jeg.
– Ååå??
– Ja, og hvem har motiv?
– Eehh..
– Det har har jo vært litt småknuffing i det siste, mellom innvandrerungdom og vestkantgutter.
– Ja, jo…
– Vestkantguttene ville ta hevn, tenker jeg.
– Men hvor fikk de skytevåpen fra?
– Fra loftet.
– Hææ??
– Ikke vær så naiv. Da jeg var ung, var jeg sammen med en gutt fra Bærum. Han gikk alltid med tørkle i halsen og var litt av ei klyse. Faren hans hadde vært med i Milorg, men han leverte ikke tilbake våpnene sine etter frigjøringen. Han fryktet at tyskerne skulle komme tilbake når som helst. Han la sakene på loftet, i en pappeske. En 9-millimeters Colt, en Stengun og en Luger han tok fra en tysk offiser.
– Åååå…
– Når det var hjemmealenefest, pleide denne kjæresten min å hente frem et av disse våpnene og skyte vilt rundt i seg i hagen. Et under at ingen ble truffet, tenker jeg.
– Det er det verste jeg har hørt.
– Nei, det verste var da han satte Lugeren mot hodet mitt og truet meg til å ta abort.
– Kjære vene..
– Nettopp. Politiet leter etter moduskandidater i Mortensrud-saken. Vel, jeg tenker at de driver litt etterretning på vestkanten og i Bærum, jeg. Mange av de som bor der, har arvet husene … og de har barn og barnebarn, men hvem eide de husene en gang i tiden?
– Motstandsmenn, med uregistrerte våpen på loftet?
– Riktig på en prikk.
