Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Fært meg all den rasismen, tenker jeg. Det verste er all denne hverdagsrasismen. Før var det mest helgerasisme, men nå er det rasisme hele uka.
– Ja, Black Week. Er ikke det rasistisk, så veit ikke jeg .. og i dag er det Black Friday, og det fortsetter i morra. Altså, rasisme hele uka.
– Det har jeg ikke tenkt på, men når du sier det…
– Butikkene dumper prisene slik at det nesten ikke koster noe. Signalet er tydelig, tenker jeg … svart er billig, nesten uten verdi.
– Huff.
– Snikrasisme som går under radar’n. Selv ikke Antirasistisk Senter har skjønt det. Utspekulert som bare det. Folk strømmer til butikkene og tenker ikke på at de bygger opp under forestillingen om at svarte mennesker er mindre verdt enn hvite.
– At det går an, tenker jeg.
– Snedig, tenker jeg… man rett og slett lokker folk til å delta i masserasisme.
– Ja, det er fært.
– Og nå er Språkrådet på banen og vil konsolidere denne rasismen, gi den norske navn. Fornorskning, rett og slett.
– Ååå??
– Svartfredag og svarteuka og sånn.
– Sant?
– Så sant som at vi sitter her. Hun som er direktør i Språkrådet er så lys at det nesten ikke går an. Hun er helt sikkert rasist.
– Ja, hun er veldig melaninfattig. Blond og blå øyne.
– Nettopp, og nå har hun grepet anledningen til å opptre grovt rasistisk, under dekke av å gjøre jobben sin.
– Nedrig, tenker jeg.
– Det tenker jeg også..
