Jeg bor i byen før i tiden titulert skjøgen blant byer og Norges svar på 30-årenes Chicago. Annerledes i dag, ingen skuddvekslinger mellom rivaliserende bander på hjørnet av St. Olavs gate og Øvre Strandgate, lenge siden siste nakkeskudd bak bronseryggen til Torgeir Vraa på Gamle kirkeplass og det er over drøyt 40 år siden Martin Pedersen ranet Norges Bank og stakk av med 10 millioner kroner … men alle vet at unntakstilstand og innskrenkninger av det frie borgerliv kan utløse ulike typer av frie initiativ, slik som i perioden 1920-1933, da det var forbudstid i USA – strengt forbudt å produsere, omsette og transportere alkoholholdige drikker.
Nå er det ikke forbudstid, men koronatid … og byen jeg bor i, er tørrlagt. Det skaper selvsagt frustrasjon blant de som er gla’ i en dram, eller en halvliter øl. Således ikke til å undres over at noen ser sitt snitt, akkurat som Al Capone, til å gi folk det folk vil ha. Hist og her i byen er etablert innpå et dusin speakeasies. La meg forklare: En speak-easy var betegnelsen på illegalt og bortgjemt skjenkested der man, under innledningsnevnte forbudstid, kunne drikke seg full uten å bli plaget av politiet.
Svært varierende på alle måter, disse speak-easiene. Noen var små, trange ad hoc-buler, andre var tilknyttet hoteller og andre etablerte forsamlingssteder, slik som Kongressen, der annethvert kontor var å anse som speak-easy. President Calvin Coolidge var kanskje den eneste i Det hvite hus som ikke drakk seg full nyttårsaften 1928.
Vel, jeg har gjort til vane å frekventere et av disse etablissementene. Det ligger bortgjemt mellom to bygårder ned mot elven, hvori motoriserte hurtigbåter motstrøms fra Hurumlandet legger seg diskré til bredden og returnerer en halvtime senere – med synlig vannlinje.
Man blir vant med hjemmebrent og upasteurisert øl fra Hurumlandet, men jeg var ikke fullere i går kveld enn at jeg overhørte to nokså unge menn samtale over et knøttlite bord innerst i lokalet.
– Faen, håper ikke det blir portforbud.

– Følger du ikke med, regjeringen driver med utredning av portforbud. Lovforslag er sendt. Jeg frykter hastevedtak i Stortinget.
– Slapp av … det er jo bare å snike seg ut verandadøren og gå avsted med oppslåtte frakkekraver i svakt opplyste gater, eller tenker du på den frøkna du er blitt kjent med, som bor i Oslo?
– Hun var hos meg i helgen. Hun glemte igjen en truse på nattbordet..
– Brukt?
– Jepp.
– Kinkig … og nå er du litt sånn … ehh?
– Du kan si det sånn…

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler