Som noen sikkert har lest og forstått, passet jeg ei bikkje noen dager i påsken. La oss kalle henne Nikita. Hun er en gla’ og positiv rakker, ser lyst på livet og utgjør en fin bunt solstråler hvorhen hun er, og hun går gjerne av veien for å gå seg en tur. Dag om annen dro vi til skogs, i byen der jeg bor. Skogsområdet heter Hamborgstrømskogen og er den beste skauen i hele Norge. Det er slik jeg ser det.
Alle vet at bikkjer bæsjer og tisser og sånn.. men Nikita vet at denslags er utesysler. Nå er det slik at jeg ikke går omkring med svarte poser i lomma. Jeg synes det er noe uverdig i dette med å bøye seg ned, anrette posen omkring en 37 graders ruke, løfte opp, brette posen om, knyte igjen og bære den med hjem til egen søppeldunk. Viktig også å ivareta bikkjas selvfølelse. Jeg har resonnert slik:
Hvis jeg plukker opp bæsjen etter Nikita, vil hun helt sikkert tolke det som om jeg vil reversere en dårlig handling – og kanskje hun blir lei seg og nedfor. Det vil jeg unngå. Hun gjør jo bare det som er helt naturlig for henne.
Bak oss så jeg en jogger nærme seg, kledd i svart ettersittende trikotlignende antrekk. Jeg vet at noen mennesker er veldig opptatt av bikkjer som bæsjer og hva som skjer, eller ikke skjer, straks etter. Jeg var forberedt.
Nikita satte seg ned i sørkanten av stien og dyttet ut tre-fire prima bæsjeklumper med flott brunfarge som sto godt til skogbunnen. Joggeren så det naturligvis og fulgte nok nøye med.

Med støveltupp dultet jeg til bæsjeklumpene, slik at de ble bortimot borte. Vi gikk videre.
Denne joggeren viste seg å være av den typen som liker å stikke nesa si i andres saker. Da han jogget opp på siden av oss:
– Du glömde visst den där, sa han og pekte i retning åstedet for Nikitas utslipp.
Som nevnt var jeg godt foreberedt. Jeg har vært i slike situasjoner før, og direkte motangrep er det som funker:
– Nei, det gjorde jeg ikke. Er du svensk?
Jeg lot ham ikke få tid til å svare:
– Er du stolt av det, å være svensk… hæææ?
Mannen hadde allerede mistet litt av piffen, og jeg tenkte at det bare er å kjøre på.
– Er du stolt av nyere svensk historie.. av den såkalte nøytralitetspolitikken under krigen, stolt av at svenske myndigheter fraterniserte med det tyske naziregimet, og at svensk næringsliv brydde seg mer om kontrakter enn masseutryddelser i konsentrasjonsleirene…. hææææ.. er du det?? Er du klar over at vår kronprins og senere kong Olav ikke gadd snakke med kongen deres etter krigen… hæææ??? Og hva faen har du med å tilsnakke en nordmann i en norsk skog… hæææ??
Den svenske joggeren var helt stum, gitt. Han jogget i bue rundt oss, og jeg kunne ikke unngå å legge merke til hans feminine løpestil…

Foto: NTB

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame