Min gode venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg var mellom to bokser bayer, hadde jeg tid til å løfte telefonen:
– Er det den karen… bra med deg, Ralf?
– Jada, men jeg har tenkt litt.
– Fantastisk…
– Hør her.. denne Ludvigsen.
– Ja..
– Har du tenkt på at Svein Ludvigsen kanskje er Norges mest misforståtte mann?
– Ehhh… nei.
– Det kan godt tenkes. Kanskje det er slik at han bare ville hjelpe til med integrering, slik at de tre asylsøkerne kunne komme kjapt inn i det norske samfunnet… lære norsk, få jobb, omgås nordmenn, lære seg å gå på ski, spise fårikål og svineribbe, delta på julebord og drikke seg fulle.

– Jeg lytter.
– Ludvigsen kan ha tenkt sånn: Her i Norge er homofili grei skuring, ikke bare det.. det er noe flott og veldig fint, homofile kan gifte seg og skaffe seg barn, gå i Pride-tog og kaste kondomer, dildoer og brukte tangatruser langt opp i juniværet. Den eneste som kvier seg for å ta Pride-toget, er barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Han er en dørgende kjedelig gledesdreper, men det er ikke jeg… jeg er en real friskus, har nok Ludvigsen tenkt.
– Vel..
– Han har sikkert tenkt at han – til tross for kone hjemme på Sommarøy – er litt betatt av unge, nakne menn, og at denne interessen er et aktivum som han kan bruke i personlige og bærekraftige integreringstiltak.
– Tja…
– Han har slått to fluer i en smekk, så å si.. men så ble det litt klabb og babb, disse gutta forsto kanskje ikke integreringskonseptet til Ludvigsen… ja, det kan ha vært språkproblemer, lavt utdannelsesnivå, fordommer og sånn.
– Hmmm…

– Kanskje noen kulturforskjeller, også. Disse karene kommer kanskje fra land der homofili er forbudt og medfører dødsstraff.
– Ja, jo…
– Men her i Norge er homofili likestilt med heterofili og vel så det. I fjor arrangerte barnehager Pride-tog for to- og treåringer, og nå har rektor lansert et prosjekt hun kaller Barn av regnbuen. Hun har bestilt 100 homoflagg og bedt oss lærere arrangere regnbuetog…

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå