Jeg har ikke giddet lese hele regjeringens Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, men allerede i forordet:
“Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerett og er nedfelt i Grunnloven § 100. Retten til å ytre seg er en forutsetning for demokratiet og for individers frihet. Derfor er et fritt og godt samfunn avhengig av å lykkes med å legge til rette for en god meningsutveksling med gjensidig respekt for hverandre.”
De første to setningene er greie, men så går det aldeles galt; regjeringen mener at alle skal være milde, snille og overmåte blide når de vil ytre seg om noe de ikke liker så veldig godt, slik at god stemning opprettholdes og absolutt ingen blir fornærmet.
Oversatt til norsk dagligtale: Muslimer blir veeeeldig fort krenket og ingen må snakke, eller skrive kritisk om islam – og aldri brenne Koranen – for da blir det baluba og høylytt lurveleven, og noen kan finne på å sprenge seg selv og et par snes tilfeldig forbipasserende langt pokkerivold opp i luftrommet over Eidsvolls plass.
Regjeringen dokumenterer ved sitt nye dokument at frykt funker. Man vil jo helst unngå drap og terror, slik som i Frankrike og England. Det beste er å jatte med og la muslimene få det som de vil.
Kan ikke si annet enn at regjeringen er storforlangende. Vi skal altså ikke bare tåle det utålelige, men også nære henimot varme følelser for det mest intolerante som finnes nåtildags.
Det påminner litt om hvordan mange i Norge 9. april 1940 tålte det absolutt utålelige da nazistene fra sør angrep vårt land. Stortinget var ingenting uten president Hambro, regjeringen rømte og den militære overkommandoen visste hverken ut eller inn. Etter en snau uke opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet, et tysk-norsk samarbeidsorgan hvis hensikt var business as usual og “normalisering av okkupasjonstilværelsen.”
Regjeringen Solberg ber oss innstendig om å tåle påny. Vi skal holde våre tanker for oss selv, helst glemme dem … vi skal godta islam og alt tilbehør uten å kny. De som misliker islam skal ikke gjøre seg gjeldende i norsk offentlighet. Vi skal bøye oss for en hyperprimitiv ørkenreligion og aldri påpeke at ekte muslimer liker å skjære hodet av alle som ikke tror på Muhammed, pælme homofile ut fra høye bygninger, drepe koner og døtre som skamferer familieæren, brenne biler hist og her, voldta, rane … regjeringen ber oss godta at mange muslimer nærer en kultur som anser voldsbruk like naturlig som nordmenns forhold til fårikål omtrent på denne ti’a.
Muslimer i Norge vil forby brenning av Koranen, og de vil gjeninnføre blasfemiparagrafen. Det kan ordne seg – hvis Jonas Gahr Støre blir statsminister og får bestemme mer enn i dag.
Regjeringen forlanger mye, men Erna Solberg er ikke tilbakestående; hun skjønner nok at denne handlingsplanen bare måtte komme, men hun er nok ikke helt overbevist om at den ikke vil virke stikk i strid med hensikten.
Nåvel, ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Tilfeldigheter og halvveis glemte omstendigheter stablet seg opp således for noen år siden at jeg ble bedt om å bekle formannsvervet i Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og dagstadig Opprettholder Minnet om den Ærerike Dikter Arnulf Øverland, til daglig forkortet FfAshYHoigaVflBodOModÆDAØ, eller Øverlandklubben, alternativt bare Ø-klubben.
Her en dag fikk en av våre medlemmer en idé: Kan vi ikke markere regjeringens handlingsplan med en litt blasfemisk tegnekonkurranse?
Forslaget høstet rungende applaus som varte så lenge at jeg så meg nødsaget til å dunke whiskyglasset i talerstolen og be om ro i salen.
– Da sier vi det. Den beste tegningen premieres med en flaske norsk akevitt av prima kvalitet.
Alle klappet og hoiet. Straks etter ilte alle hjem til blanke ark og tegnestifter.
Dagen etter – altså i går – samlet vi oss igjen, og jeg skal hilse og si at alle medlemmene var ivrige. De var som SFO-barn og viste ivrig frem sine tegninger … se på denne, er den ikke fin, se på denne fargeleggingen, hva synes du om den ereksjonen…
Synd å si at de fleste ikke hadde tatt utgangspunkt i den litt leie pedofilien som Muhammed drev med. Han var jo hardkokt pedo og fullbyrdet ekteskapet med Aisha da hun var ni år gammel. Som ledemotiv så å si, hadde de aller fleste gjort anvendelse av Muhammeds svakhet for små piker, og nesten alle tegningene viste profeten med knallhard ereksjon så tung og kraftig at den forrykket profetens tyngdepunkt så mye at han såvidt holdt seg på beina.
Overdrivelse er velkjent triks i karikatursjangeren, og noen hadde tegnet Aisha i de mest unevnelige stillinger, penetrert av drøyt 50 år gamle Muhammed.
Det var imidlertid én tegning som pekte seg ut, med høy aktualitetsgrad. Den illustrerer brillefint norsk ettergivenhet overfor islam. Alle vet at Finn Graff er en god avistegner, men det er også veldig godt kjent at han ikke er så tøff at det gjør noe. Han har selv sagt at han ikke våger tulle med islam og muslimer – han har livet kjært.
Sånn sett er Finn Graff en gjennomsnittsnordmann og er egnet til å symbolisere Norge som nasjon.
Juryen – som besto av bare én person, nemlig jeg – brukte bare to sekunder på kåre denne tegningen til Årets Ø-klubbentegning:
Slik gikk det til at jeg vant ei flaske norsk akevitt. Den er nok tom før julaften. God helg, forresten…
