Fra Stortingets talerstol i går sa statsminister Erna Solberg at regjeringen er ganske nazi hva angår lederlønninger i offentlig sektor.
Det hun mente var at regjeringen er ganske bestemt og streng når gjelder disse lønningene. Solberg mener altså at nazi er synonymt med streng og bestemt, hvilket jo ikke er tatt helt ut av det blå; Hitler og hans rabagaster var jo ganske bestemte og strenge i perioden 1933 – 45, de gikk til krig i alle himmelretninger, drepte og massakrerte, ville legge under seg henimot hele verden og avlivet alle jødene de fikk tak i, pluss alle andre som ikke passet så godt inn i Das Dritte Reich.
Solberg gir med nazi uttrykk for å ville ha orden i sysakene og at hun ikke vil fire noe særlig på det hun mener er rett og riktig, altså: Hun sidestiller nazi med integritet og standhaftighet.

Kan godt tenkes at Solberg – kanskje litt utilsiktet – har satt i gang rehabilitering av ordet nazi, og at det etterhånden blir et pendelord, som er betegnelsen på ord som over tid får stikk motsatt betydning, slik som bramfri, som egentlig betyr beskjeden og forsagt og ikke ubeskjeden og nesevis, og forfordele som opprinnelig betyr å gi noen mindre enn det rettmessige.
Det kan godt tenkes at nazi ender opp som et heidundrende positivt ladet ord, slik at nekrologforfattere skriver nazikar i stedet for hedersmann, at noen omtaler ens kjære grandtante som skikkelig nazi dame i stedet for grepa kvinnfolk og at julenissen med sekken full av gaver om noen tiår kommer på besøk julaften og spør: Er det noen nazi barn her i kveld, da.. hvortil alle barna i kor roper et rungende JAAAAA.