Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Jeg tenker at hun Martine Aurdal i Dagbladet er så klok og flink.
– Åja … og hun skriver veldig bra hver gang hun skriver på en måte.
– Ja, i går skrev hun så innsiktsfullt om den stakkars IS-kvinnen som er tiltalt i Oslo tingrett. Hun har jo ikke gjort no’ galt, tenker jeg.
– Akkurat det samme tenker jeg, også. Hun ble jo tvunget til å være der nede i … ehh…
– Syria… sju år i helvete, som Aurdal skriver. Jeg tenker at Aurdal skriver så godt og levende, lissom. Ikke mange skriver så godt som henne, føler jeg.
– Ja, hun ante ikke hva hun dro til, hun ble plaget og pint og slått og sparket og voldtatt og nesten drept av ektemennene sine, og hun prøvde å flykte hele tiden.
– Ja, sånn er det med menn. Jeg tenker at de tenker bare på seg selv hele tiden. Jeg tenker at Martine Aurdal får det veldig tydelig fram.
– Det tenker jeg, også… jeg kjenner meg igjen. Det var såvidt jeg greide å komme ut av ekteskapet etter 26 år. Det var et helvete, akkurat slik Aurdal beskriver.
– Samma her, mannen min var også fæl. Heldigvis døde han av magesår eller no’ sånt rett før jeg skulle avsted og hente separasjonsskjemaer.
– Egentlig handler ikke denne rettssaken om terror, tenker jeg. Den handler om kvinneundertrykkelse og vold mot kvinner. Hele denne saken viser hvor langt det er igjen til full likestilling.
– Helt enig, aktor er visst mann og sikkert kvinnehater. Jeg tenker at han også slår og voldtar kona si.
– Det tenker jeg, også…
