Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Det var det jeg tenkte…
– Tenkte hva?
– Jeg tenker at Carola er rasist.
– Hææ?
– Ja, Carola Häggkvist … den svenske artisten, vet du
– Hun har kastet seg inn i svensk samfunnsdebatt, uttaler seg om innvandring og skyting og at det holder med innvandring nå.
– Javel..
– Som om det er no’ sammenheng mellom innvandring og våpenbruk.
– Men det er jo…
-… hun snakker om svensk kultur og landegrenser og sånn. Du vet hva slags mennesker som snakker sånn?
– Ehh..
– Nazister.
– Hææ, mener du at Carola er nazist?
– Sannsynligvis. Husker du sangen hun slo gjennom med for førti år siden?
– Ehh … nei.
– Främling.
– Jaja… den, ja.
– Allerede den gangen lettet hun på sløret og viste fremmedfiendtlighet.
– Men var ikke det en slags kjærlighetssang?
– Kamuflasje. Hvordan går første verset?
– Ehhh..
– Främling, vad döljer du för mig i dina mörka ögon, en svag nyans av ljus nånstans men ändå en främling, så känner jag för dig..
– Men det ..
– Teksten taler for seg selv, brikkene faller på plass, tenker jeg … hun er ute av skapet og har slått seg sammen med de andre nazistene, de i Sverigedemokraterna…
