Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg var gått tom for øl, gadd jeg ikke løfte telefonen. Han ga seg imidlertid ikke… da han ringte for fjerde gang, svarte jeg:
– Ja.
– Ralf her.
– Ja.
– Uggent humør?
– Ikke mer øl. Klokka er passert 20.00.
– Auda…
– Hva har du på hjertet, Ralf?
– Vi diskuterte Israel/Palestina-konflikten på lærerværelset i går. En kollega spurte om jeg er islamofob. Vent litt, skal bare finne Store norske leksikon.
Ralf ble borte noen sekunder før han leste definisjonen av fobi:
Angst for og unngåelse av situasjoner, naturfenomener, gjenstander eller dyr. Det er en form for frykt som er overdreven i forhold til situasjonen, ikke minsker ved fornuftige forklaringer og overtalelser, er utenfor viljemessig kontroll og som fører til unngåelse av den fryktede situasjonen.
– Jaja, men du kan jo sette et hvilket som helst prefiks foran fobi. Selv har jeg støvfobi, orker ikke tørke det vekk… videre lider jeg av bliedrufobi og dameriovergangsalderenfobi. Alle har sitt.
– Jamen, det er ikke noe hyggelig å bli kalt islamofob.
– Du må ikke tro alt du hører. Nei, du er ikke islamofob, ettersom dine betenkeligheter ikke er overdrevne i forhold til virkeligheten. Det er svært rasjonelt å mislike islam, likeens er det helt rimelig og meget rasjonelt å mislike nazisme og kommunisme. Oppsummert… det er helt greit å ta avstand fra ufrihet, sensur, tvang, massedrap, vold, halshugging, klitorisbeskjæring, drap på homofile, jøder og kristne og andre som ikke tror så mye på Muhammed.
– Jo ja… .
– Jeg regner med at kollegaen som spurte om du var islamofob, er kvinne i høstlig årklasse, solid plantet på venstresiden… kanskje i SV?
– Ja, det er vel slik.
– Der ser du. Den sorten er ikke så veldig virkelighets- og faktaorientert, og de surrer og tuller dagstadig med ord og begreper og sånn…
– Javel…
– Jeg får si som min grandonkel Albert undertiden sa da han ble oppgitt over sin kjære hustru Tuttas argumentasjon i ulike sakskomplekser.
– Ja…
– Når begrepsapparatet kollapser, sier vi at man greperer…
