Jeg ringte min venn Ralf i går kveld. Han løftet telefonen på første klemt:

– Jepp, det er den karen, Ralf. Du, drapene i Kongsberg minner meg om den historien din fra Marokko. Kan du ikke fortelle den igjen, jeg husker ikke detaljene.
– Den gangen jeg ble muslim i en fart?
– Ja.
– Det er lenge siden. Hadde såvidt fylt 20. Var på ferie i Marokko med kjæresten min, Laila. Du husker henne?
– Absolutt.
– Vel, vi var i Marrakech. En dag vimset vi omkring i by’n, og jeg ble drivende full. Dessuten kjøpte jeg litt tjall og rullet meg en feit en. Jeg røkte som besatt og bælmet øl mot tørsten. Jeg hadde aldri før røkt hasj … vel, det gikk ikke så bra. I tillegg begynte Laila å flørte med en marokkaner ved navn Mehmet.
– Greit at jeg ler litt?
– For all del, jeg ble litt sur og gikk min vei, eller sjanglet. Etterhvert satte jeg meg ned på et fortau med ryggen opp mot en vegg. Begynte å synge og lalle i fylla. Tror det var noe med Laila, Laila, hva ska’ du med rasshølet Mahmed, ‘a?
– Du slette tid….
– Plutselig ble jeg omringet av en hel haug fillete og skjeggete muslimer. De smilte og lo, bablet i munnen på hverandre og omfavnet meg. Jeg skjønte ingenting. De dro meg avsted til nærmeste moské. Dette var rett før fredagsbønnen. Jeg tror de var veldig fornøyd med at en blond, ung gutt fra nord konverterte til deres religion.
– En språklig misforståelse, var det det ikke?
– Jepp, etterpå skjønte jeg at fyllebablet mitt om Laila ble tolket som trosbekjennelsen i islam… la illaha illa allah wa muhammad rasul allah.
– Splitte mine bramseil, hvordan kom du deg ut av den knipen?
– Vel, jeg mistolket Laila. Hun var ikke så veldig interessert i denne araberen Mahmed. Hun hadde fulgt etter meg og registrerte at jeg ble dratt med inn i denne moskeen.
– Hun var litt handlekraftig, Laila… var hun ikke?
– Veldig. Hun løp over gaten, rev opp døren til moskeen og dundret inn … med sko, flagrende hår, raus utringing og menstruasjon på andre dagen..
– Hehehehe..
– Disse muslimene ble helt sjokkert, henimot handlingslammet. Jeg var allerede blitt anrettet i bønnestilling, med ræva i været og omtåket hodet mot Mekka, men Laila røsket tak i meg og dro meg ut på gaten. Løp, sa Laila. Vi løp.
– Flaks.
– Det var på nære nippet, ja. Der ser du hvor fort gjort det er å bli muslim, det tar bare den tiden det tar å fremsi den islamske trosbekjennelsen, eller noe som ligner. Ikke underlig at verden er full av muslimer…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå