Det foregår en ytringsdebatt her til lands. Noen mener at vi ikke skal ytre oss så mye; mange kan nemlig bli fryktelig krenket og lei seg, men noen blir fly forbanna, eksempelvis muslimer hvis kultur ikke i nevneverdig grad inkluderer retten til å tale om og skrive det man mener og under ingen omstendigheter si noe sant om Muhammed, eller lage tegninger av ham… for da kan det hende at noen hysterisk skrikende og skrålende muslimer uten bestått sinnemestringskurs brenner ned den norske ambassaden i Damaskus, og kanskje den danske attpå… og flesteparten av drosjesjåførene i Oslo må forventes å streike mens de taktfast roper Allahu Akhbar og død over både den ene og den andre som ikke tror no’ særlig på Allah og profeten Muhammed.
Å si eller skrive at Muhammed var pedo, er blasfemi og hjemler i henhold til sharia hodeavkapping, eller andre tiltak som medfører døden. Den ikke så veldig gode arkivtegningen nedenunder kvalifiserer nok også for dødsstraff, i henhold til ovennevte rettstenkning.  Den viser avistegneren Finn Graff i en litt kompromitterende situasjon og illustrerer det han selv har sagt… nemlig at han er nådeløs med tegnesakene sine, men fremholder profeten Muhammed som det store og ufravikelige unntaket.

Men vi bor i Norge, og her er ytringsfriheten nedfelt i Grunnlovens paragraf 100, og dødsstraff er forlengst luket ut av strafferetten. I anledning grunnlovsreformen vedtok Stortinget 13. mai 2014 at § 93, første avsnitt, skal lyde slik: Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Til grunn ligger forestillingen om livets ukrenkelighet og man kan sikkert si at det er en norsk verdi utledet, utviklet og foredlet i tiden etter Olav 2. Haraldssons fall på Stiklestad 29. juli, 1030.
Strafferettens blasfemiparagraf ble vedtatt fjernet i 2005. På tide, ettersom den ikke hadde vært i bruk siden 1933, da Arnulf Øverland ble tiltalt for blasfemi. Han ble frikjent samme år.
Mange muslimer synes nok bortfallet av blasfemiparagrafen er veldig trist og dumt. Kanskje synes også Anne Birgitta Nilsen det. Hun har doktorgrad i språkvitenskap og er professor ved det ikke så elegant språklig benevnte lærestedet Oslo Metropolitan University.

Hun har nylig – i publikasjonen Utrop, Norges første flerkulturelle avis – skrevet en kronikk hvori henstilling til regjeringen om utarbeidelse av en definisjon på hatefulle ytringer, hvilket må være en ganske vanskelig jobb.
Hun bruker tidligere justisminister Per-Willy Amundsen som eksempel på en person som ytrer seg altfor mye om saker og ting han ikke bør ytre seg om.
Amundsen sa for en tid tilbake at ikke-etnisk norske kvinner bør knipe lårene igjen litt og redusere antallet fødte barn. Han foreslo kutt i barnetrygden etter barn nummer tre. Han begrunnet det med ønske om bærekraftig befolkningssammensetning.
Man kan si hva man vil om Amundsens utsagn, og mange har gjort det. Professor Nilsen mener Amundsens ord er eksempel på diskriminerende argumentasjon overfor personer med en annen etnisk bakgrunn enn den norske.
Hva mer er: Nilsen hevder at Amundsens ytringer er mer enn diskriminerende, de er også egnet til å skape negative oppfatninger, følelser og holdninger overfor ikke-etnisk norske.
Kanskje har hun rett, med det forutsetter jo at mottagerne av Amundsens budskap ikke hadde slike oppfatninger, følelser og holdninger før han åpnet munnen sin.
Hun mener videre at “En definisjon av hatefulle ytringer bør derfor omfatte mer enn ytringer som fremmer hat, også ytringer som fremmer andre negative følelser, oppfatninger og holdninger overfor en gruppe mennesker, og som oppfordrer til diskriminering.”
I praksis betyr det at man som oftest bør holde kjeft –  for sikkerhets skyld.

Nilsen mener altså at Amundsen har begått hatefulle ytringer, men hun nevner eksempelvis ikke muslimene Mohyeldeen Mohammad, Ubaydullah Hussein og mullah Krekar, som vel ikke kan sies å være eksponenter for hyggelige og vennligsinnede ytringer med sukker på. Hun nevner heller ikke Islam Net – som ikke ugjerne inviterer hatefulle imamer og andre benevnt “islamlærde”som gjesteforelesere – ledet av Fahad Qureshi, som trolig må regnes blant Norges aller minst tolerante mennesker og som har sagt:
«Å fornærme profeten – fred være med ham – er en av de verste og mest forbudte handlinger, det er en vantro handling og innebærer frafall fra islam. De lærde er enige om at dette gjelder, spøk eller ei. Den som gjør dette skal henrettes, også om han angrer, og uansett om han er muslim eller vantro.»
Et stykke uti sin kronikk skriver Nilsen om konspirasjonsteorier og nevner Sions vises protokoller, en dokument fra begynnelsen av forrige århundre, som beskriver en plan for opprettelse av jødisk verdensherredømme. Det ble i 1921 fastslått å være falsum.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Professor Anne Birgitta Nilsen skriver at Sions vises protokoller ble brukt i det tyske naziregimets propaganda, men unnlater å nevne stormuftien av Jerusalem, Amin al-Husseini, som var ganske høy i hatten og gikk i forbund med Adolf Hitler med sikte på utryddelse av så mange jøder som mulig. Hun skriver ei heller at protokollene er faste installasjoner i bokhyller rundt om i arabiske hjem i Midt-Østen den dag i dag – 98 år etter at de ble erklært falske.
Er professor Nilsen dum? Neida, hun er bare ignorant og ser bort fra rundelig regnet 50 prosent av virkeligheten, men det er ganske vanlig og rammes ikke av norske lover…